Nigeria er en republikk i Vest-Afrika, ved Guineabukta, grenser i øst til Kamerun, i nordøst til Tsjad, i nord til Niger og i vest til Benin.
Nigeria er Afrikas mest folkerike stat med en befolkning estimert på over 225 millioner mennesker (2022). Landet har over 200 etniske grupper med egne språk. De største og dominerende gruppene er joruba, hausa og ibo. Engelsk er offisielt språk.
På grunn av sin folkemengde, militære styrke og økonomiske posisjon blir Nigeria betraktet som en av Afrikas stormakter, gjerne sammen med Sør-Afrika. Nigeria har lenge vært Afrikas største oljeprodusent, men i 2022 falt de til fjerde største (etter Angola, Algerie og Libya). Nigeria klarer kun å produsere omlag halvparten av sin OPEC-kvote på 1,8 millioner fat per dag, på grunn av en kombinasjon av vanstyre, manglende vedlikehold av infrastruktur, samt en omfattende illegal oljeøkonomi. Oljeinntektene har påvirket Nigerias utvikling sterkt. De har bidratt til en betydelig modernisering av økonomien, men har medført sårbarhet for svingninger i de internasjonale oljeprisene. De er også knyttet til omfattende korrupsjon. Jordbruk sysselsetter størsteparten av befolkningen, og landet hadde tidligere en betydelig eksport av jordbruksprodukter. Sosio-økonomiske, etniske, religiøse og regionale motsetninger i landet er store, og har satt sitt preg på den politiske utviklingen. Etter uavhengigheten fra Storbritannia i 1960, har landet gjennomgått en rekke militærkupp og hatt 28 år med militærstyrer. I 1967 erklærte iboer den østlige delen av Nigeria som selvstendig republikk under navnet Biafra. Etter tre års borgerkrig (Biafrakrigen 1967–1970) ble området igjen innlemmet i Nigeria. Nigeria har siden 1999 hatt fred og formelt demokrati, men er preget av ulikhet, en rekke konflikter og utbredt vold. Gjennomføringen av valg har vært sterkt kritisert, om enn gradvis forbedret.
Navnet Nigeria er avledet av elvenavnet Niger, av tuaregordet n'igherren, som betyr «strømmende vann, flod». Nasjonalsangen er Arise, O Compatriots, Nigeria's Call Obey («Reis dere, landsmenn»).
Geografi, miljø og klima
Nigerias areal er omtrent tre ganger så stort som Storbritannia, og landet strekker seg over flere ulike naturgeografiske områder. Nigerdeltaet ved Guineabukta er preget av mangrovesump. Innenfor kystsletten vokser tropisk regnskog. Resten av området i sørøst består i hovedsak av tett skog som vokser opp mot fjell og platå i Midtbeltet. På det sentrale Josplatået finnes rester av vulkaner, høyeste topp er på 1780 meter over havet.
Også i øst, ved grensen til Kamerun, er det fjell. Her ligger Chappal Waddi, Nigerias høyeste fjell som strekker seg til 2419 meter over havet. Videre nordover er det savannesletter og helt i nord halvørken i Sahel. Vest-Afrikas viktigste elv, Niger, går gjennom landet og munner ut i Guineabukta gjennom det enorme Nigerdeltaet.
Klimamessig har Nigeria to sesonger: våt (mai–oktober) og tørr (november–april).
Nigeria er spesielt sårbart for klimaendringer. I nord fører klimaendringer og befolkningsvekst til ørkenspredning, som videre fører til press på land og konflikt mellom nomadiske grupper og fastboende, spesielt i Midtbeltet. Human Rights Watch rapporterte i 2015 at siden 2010 har over 4000 blitt drept i disse konfliktene, og over 120 000 fortrengt. I Nigerdeltaet har oljeutvinningen medført enorme miljøødeleggelser som truer dyre-, fiske- og planteliv, livsgrunnlaget til bønder og fiskere og folks helse. Dette har også ført til gjentatte konflikter. De siste årene har landet opplevd omfattende oversvømmelser, og i 2022 er 600 antatt dødd og 1-1,5 millioner fordrevet fra sine hjem på grunn av oversvømmelser.
- Les mer om Nigerias geografi, Planteliv i Nigeria og Dyreliv i Nigeria.
Folk og samfunn
Folketallet ble beregnet til å være drøyt 225 millioner i 2022. Halvparten av nigerianerne bor i byer, og befolkningen er svært ung (42 prosent er under 15 år, 20 prosent i alderen 15–24 år). Nigeria er Afrikas mest folkerike land med en befolkningsvekst på cirka 2,5 prosent. Innen 2050 forventer FN at Nigeria forbigår USA som verdens tredje mest folkerike, som da forventes å ha knapt 400 millioner innbyggere.
De tre største og dominerende etnolingvistiske gruppene er joruba i sørvest (21 prosent), hausa i nord (20 prosent) og ibo i sørøst (18 prosent). Hausaene i nord omtales oftest sammen med fulaniene (9 prosent), som hausa-fulani. Ulike kilder oppgir ulikt antall språk (fra 200 til 500) og etniske grupper (200 til 250) i landet. Engelsk er offisielt språk. Ressurser og rikdom er ekstremt ulikt fordelt mellom og internt i regioner. Både andelen fattige og antallet absolutt fattige øker. Andelen som lever av mindre enn én USD per dag økte fra 52 til 62 prosent i perioden 2004–2010. Etter oljekrisen i 2015 og 2020, er situasjonen forverret og arbeidsledigheten er på anslagsvis 33 prosent.
Nigerianerne omtaler gjerne seg selv som sterkt religiøse. Tall på fordeling mellom kristne, hovedsakelig i sør, og sunnimuslimer, hovedsakelig i nord og blant jorubaer, er sterkt kontroversielle, og det finnes ikke oppdaterte tall. I Nigeria snakker man oftest om 50–50 prosent fordeling, mens andre kilder sier at omtrent 50 prosent er muslimer, 40 prosent er kristne og 10 prosent tilhører lokale religioner.
- Les mer om Nigerias befolkning.
Stat og politikk
Nigeria er en republikk og har siden 1999 vært et konstitusjonelt demokrati med valg hvert fjerde år, sist i 2019. Perioden etter 1999 omtales som Den fjerde republikken og er den lengste perioden med sivilt styre i Nigerias uavhengige historie. Valgene har vært preget av vold og korrupsjon, men med gradvis forbedring etter det mest omstridte valget i 2007.
Nigeria har et sterkt føderalt system, med 36 delstater styrt av folkevalgte guvernører. Regionale, religiøse og etniske identiteter er sterkt politisert. Maktbalanse, spesielt mellom nord og sør, anses som viktig for landets politiske stabilitet. Dette reflekteres også i de største partienes ledelse. Korrupsjon er en utbredt del av nigeriansk politikk.
Muhammadu Buhari fra APC (All Progressives Congress) vant presidentvalget 2015 over sittende president Goodluck Jonathan fra PDP (The People's Democratic Party). Han ble gjenvalgt 23. februar 2019, mot PDPs Atiku Abubakar. Valget i 2015 brøt dermed PDPs maktmonopol fra 1999, og omtales som et viktig skritt mot å styrke det nigerianske demokratiet. Valget 2019 hadde rekordmange partier (over 90) og 73 presidentkandidater, men var reelt et valg mellom to kandidater og to partier. Det er mulig landet utvikles mot et topartisystem. Neste valg er satt til 23. februar 2023.
Nigeria er en afrikansk stormakt både politisk, økonomisk og militært, og spiller en sentral rolle på kontinentet og i regionen, spesielt gjennom Den afrikanske unionen (AU) og De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS). På grunn av landets oljeressurser, størrelse og rolle i krigen mot terror, er landet høyt prioritert av blant annet USA.
- Les mer om Nigerias politiske system, Presidenter i Nigeria og Nigerias forsvar.
Historie
De eldste funn av mennesker på territoriet som i dag utgjør Nigeria, dateres til år 9000 fvt. I løpet av det første årtusenet evt. vokste det gradvis fram jordbrukssamfunn. Bystater vokste fram i hausa- og jorubaområder. I nord handlet de med arabere, som introduserte islam til Nord-Nigeria rundt 1100–1500 evt. Islam var lenge en elitereligion, men Sokotokalifatet begynte tidlig på 1800-tallet å spre islam til vanlige folk i Nord-Nigeria.
Gull og slaver var sentralt i handelen med Europa og Midtøsten fra det andre årtusen evt. Storbritannia forbød slaveri i 1807. Slavehandel fortsatte imidlertid mellom nord og sør i landet. Britene økte deretter sine interesser i Nigeria og sikret palmeolje og andre råvarer til europeisk industri. Midt på 1800-tallet startet de første misjonærene deres virke, og kristendommen spredte seg gradvis i sørlige Nigeria. Lagos ble annektert som britisk koloni i 1862, og koloniseringen av landet fortsatte med endelig overtakelse av de viktigste byene i nord i 1903. Det ble deretter innført forbud mot slaver i det området som i dag tilsvarer Nigeria. Britene regjerte etter prinsippet om indirekte styre, der selektive deler av tradisjonelle styreformer ble beholdt lokalt, men var underlagt britisk styre.
Samlede former for motstand mot kolonimakten skjøt fart fra tidlig på 1900-tallet, der student- og fagorganisasjoner stod sentralt. I 1960 ble Nigeria selvstendig. Også nyere historie er preget av vold og konflikter, basert på sosioøkonomiske spørsmål, blandet med etniske, regionale og religiøse over- og undertoner. I 1966 var det første nigerianske statskuppet. Kuppet, som var ledet av iboer, ble tett fulgt av et hausa-dominert motkupp. Iboene erklærte det sørøstlige området, Biafra, som selvstendig stat i 1967. Biafrakrigen som fulgte varte til 1970, da Biafra igjen ble innlemmet i Nigeria. Nigeria har siden frigjøringen hatt 28 år under ulike diktaturer. Siden 1999 har Nigeria hatt sammenhengende sivilt styre basert på valg.
Enorme oljeressurser har preget landets historie siden første funn i 1956. Kombinert med dårlig utbygde institusjoner, har oljeressursene blitt brukt til å underbygge konfliktlinjer mellom regioner. De har vært forbundet med korrupsjon, store miljøutslipp og menneskerettighetsbrudd. Nigerdeltaet, hvor oljeressursene i hovedsak befinner seg, har spesielt siden 1990 vært preget av voldelige konflikter. Aktører i lokalsamfunnene har på lovlig og ulovlig vis kjempet mot oljeselskap for lokal kontroll på oljeressursene, menneskerettigheter, og for kompensasjon for oljesøl. I 1995, under Abacha-regimet, ble ni menneskerettighetsaktivister hengt, med Ken Saro-Wiwa som den mest kjente av disse. Volden i Nigerdeltaet gikk ned etter en amnestiavtale mellom militsgrupper og myndigheter under president Umaru Yar'Adua i 2009, men området er fremdeles ustabilt. Etter valget i 2015 har nye militsgrupper blitt etablert og utført aksjoner, inkludert økt piratvirksomhet og omfattende ulovlig parallelløkonomi basert på stjålet olje som raffineres og selges lokalt og til nabostater.
Etter 2011 blusset konflikter i nord opp, manifestert spesielt gjennom den islamistiske terrorgruppen Boko Haram. Selv om Boko Haram er fragmentert og ikke lengre har territorialkontroll, er det en omfattende humanitær krise og forverret sikkerhetsituasjon i området. Ved inngangen til 2017 var tre millioner på flukt, en halv million barn feilernært og 14 millioner barn uten tilgang til skole.
- Les mer om Nigerias historie (fram til frigjøringen i 1960) og Nigerias samtidshistorie.
Økonomi og næringsliv
Nigeria passerte Sør-Afrika som Afrikas største økonomi etter at bruttonasjonalproduktet (BNP) ble justert etter nye beregningsmetoder i 2014, men økonomisk krise de siste årene utfordrer denne posisjonen. Landet er den tredje største militærmakten og var inntil 2022 den største oljeprodusenten i Afrika (tiende største oljeprodusent i verden). Nigeria er sentral i De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap, ECOWAS, og øker stadig landets øvrige internasjonale økonomiske betydning. Med kontinentets største befolkning er det et interessant marked for utenlandske interessenter.
Landet hadde en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 7,5 prosent i perioden 2003–2011, men er blitt hardt rammet av oljekrisene i etter 2014. Verdensbanken estimerer fortsatt vekst på drøyt 3 prosent per år i 2022-2024. Selv om det forventes økte internasjonale petroleumspriser, vil inflasjon og begrenset produksjonskapasitet begrense veksten. I september 2022 registrerte det nasjonale statistikkbyrået over 22 prosent inflasjon siden samme tid året før.
Nigeria har store mineralressurser, som kull, jern og tinn, og landet er fruktbart med spredt jordbruk. Eksport av bomull, gummi og tømmer, og jordbruksprodukter som palmeolje, har historisk vært betydningsfull. Begynnende industrialisering tidlig på 1970-tallet gikk tilbake som følge av oljekrise og strukturtilpasningsprogram fra 1986.
Olje har dominert økonomien de siste tiårene og ofte ført til neglisjering av andre deler av økonomien. Oljeinntektene bidro i 2019 til 80 prosent av statsinntektene, men bare til 15 prosent av den nasjonale verdiskapingen (BNP). Økonomien er sårbar for variasjoner i den internasjonale oljeprisen, og de sterke prisfallene i 2014 og 2020 er en enorm utfordring for landet. Fra 2000 har myndighetene søkt gradvis diversifisering i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF). Veksten i ikke-oljerelatert økonomi (spesielt telekommunikasjon, bygg- og anleggsvirksomhet og jordbruk) er i dag større enn veksten i den oljedrevne økonomien, men oljekrisen har ført til inflasjon som påvirker alle sektorer i landet.
Manglende infrastruktur og omfattende energifattigdom er en stor utfordring. Selv om Nigeria er et viktig land internasjonalt, begrenser sosial uro og konflikter investeringsviljen. Fattigdom og økonomisk ulikhet er økende. I 2022 lever fire av ti under den nasjonale fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten samme år er 33 prosent. Ungdomsledigheten er høyere.
Kunnskap og kultur
Nigerias kulturhistorie har stor spennvidde, basert på det høye befolkningstallet og den mangfoldige sammensetningen av religiøse og etniske grupper. Landets intellektuelle og kulturelle rikdom knyttes til sterke formidlingstradisjoner, både i nord og sør, og til tidlige skrifttradisjoner.
Nigeriansk kultur har stor betydning utover landegrensene. Landet kan vise til noen av verdens ledende fotballspillere, verdens nest største filmproduksjon og til en rekke internasjonalt anerkjente forfattere og musikere som har inspirert til egne genrer.
- Les mer om Skole og utdanning i Nigeria, Massemedier i Nigeria, Nigerias litteratur, Kunst i Nigeria, Arkitektur i Nigeria, Musikk i Nigeria, Nigeriansk filmindustri (Nollywood) og Teater i Nigeria.
Nigeria og Norge
De enorme petroleumsressursene i Nigeria er av interesse for norsk næringsliv, spesielt innen olje- og maritim sektor. Statoil (senere Equinor) etablerte seg i Nigeria i 1992. Sikkerhetssituasjonen og korrupsjon gjør at flere bedrifter nedprioriterer engasjement i Nigeria. Norge eksporterer petroleumstjenester og fisk til landet, og det er økende næringslivsinteresse, ikke minst knyttet til fornybar energi.
Norge opprettet diplomatiske forbindelser med Nigeria etter frigjøringen i 1960. Det ble opprettet ambassade i daværende hovedstad og økonomiske sentrum, Lagos, i 1962. Ambassaden flyttet til den nye hovedstaden Abuja i 2003. Nigeria er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm.
Norge har hatt et moderat bistandssamarbeid med Nigeria, men det er økende. Den brutale Biafrakrigen med omfattende hungersnød førte til sterkt engasjement og det som regnes som den første massive innsamlingsaksjonen i Norge, med Kirkens Nødhjelp i spissen. I 2017 var Norge vertskap for en konferanse om den humanitære krisen rundt Tsjad-sjøen, sammen med Tyskland, Nigeria og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA). Siden har norsk aktivitet i Nord-Nigeria og regionen økt. Hovedfokus for norsk bistand er nødhjelp og utdanning til konfliktområdene i nordøst. I tillegg er det noen mindre prosjekter knyttet til næringsliv (fiskeri, petroleum, landbruk og klima), styresett, menneskerettigheter, miljø, helse og arbeid mot korrupsjon. I 2018 var bistanden fra Norge på om lag 100 millioner kroner årlig. Mesteparten kanaliseres gjennom FN-organisasjoner.
Per 2022 var det ifølge Statistisk sentralbyrå registrert 2163 innvandrere fra Nigeria i Norge, i tillegg til drøyt 1500 med tilknytning til landet via foreldre.
- Les mer om Økonomi og næringsliv i Nigeria.