Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Logg inn eller registrer deg☞

Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 31. juli 2018. Artikkelen endret 62 tegn fra forrige versjon.

Skred, ras, større eller mindre gravitasjonsbetinget masseforflytning av stein, jord, leire eller snø.

Ikke noe fylke i landet unngår ulemper eller skader fra skred. Det går særlig ut over kommunikasjonslinjer som veier, jernbaner og kraftlinjer, men også skog, dyrket mark, boligbebyggelse og i sjeldnere tilfeller industrianlegg. I de mest alvorlige tilfellene går menneskeliv tapt. I Norge tok åtte store snø- og fjellskred livet av 257 mennesker i løpet av 1900-tallet.

Store skredulykker

Blant de verste ulykkesårene man kjenner til er 1679 da 20 gårder ble ødelagt og 130 personer omkom på Sunnmøre, og 1868 da 161 mennesker ble tatt av ras og drept forskjellige steder i landet. Ved leirskredet i Verdalen i 1893 gled 55 millioner kubikkmeter (m³) masse ut. Store arealer ble overskylt av vann ovenfor og av leire nedenfor skredstedet.

Rissaskredet i 1978 omfattet 330 dekar og 5–6 millioner m³, og skredgropen var nær 1,5 kilometer lang. Syv gårder og fem eneboliger ble tatt, men av de 40 personene som oppholdt seg innenfor skredområdet, omkom utrolig nok bare én. Vinteren 1955–1956 omkom 31 mennesker i snøskred og vinteren 1976–77 tolv, hvorav halvparten var skiløpere. I 1986 gikk et større snøskred i Vassdalen på grensen mellom Nordland og Troms. 16 soldater som var på øvelse i området omkom.

Steinskred, fjellskred

I all berggrunn er det sprekker og slepper. Når vann trenger ned i disse, foregår en langsom kjemisk forvitring, som sammen med frostsprengning og temperaturvariasjoner fører til at sprekkene utvides og stein løsner. Hvis berggrunnen er gjennomsatt av utoverhellende sprekker eller sleppeflater, kan slike løssprengte partier lett rase ut der terrenget er bratt, for eksempel i skrenter og fjellsider. Etter størrelsen på de utraste massene skiller man mellom steinsprang, steinskred og fjellskred.

Stadige steinsprang fra et fjell danner urer ved foten, mens de større steinskredene særlig går vår og høst og er vanlige på Vestlandet, i Nord-Norge og i det indre av Østlandet.

Fjellskred kan gå tvers over daler, demme opp elver og danne innsjøer. Fjellskred som styrter ned i vann, kan forårsake flombølger. De mest katastrofale fjellskredene i Norge er av denne typen, se Loenulykkene og Tafjord.

Statistisk sett vil Norge bli rammet av 2–3 store fjellskredulykker i løpet av en hundreårsperiode, og hver enkelt av disse vil kreve 20–200 menneskeliv. Dessverre er det ikke så lett å forutsi hvor og når fjellskred vil komme, men i nyere tid har man begynt en viss overvåkning ved radarmålinger fra bakken og kontroll av stag som er satt opp tvers over åpne sprekker. Dette er gjort i Tafjord og spesielt ved Åkerneset mellom Hellesylt og Stranda. Utstyr for strekkmåling ble satt opp i 1985. I 2004 hadde minst ett av stagene ramlet ned i sprekken, som har utvidet seg med tre til fem centimeter i året. Når fjellblokken her sklir ut, kan det bli et skred på 40 millioner kubikkmeter. Dersom skredet går ned i fjorden, vil det lage flodbølger som kan skylle inn over Hellesylt og inn Geirangerfjorden mot Geiranger.

På Børa-platået overfor Romsdalen er det satt opp GPS-utstyr som måler eventuelle bevegelser med nøyaktighet på noen få centimeter over en sprekk. Ved registrering av en økning av bevegelsen over sprekken vil man kanskje kunne forutsi et større skred. Overvåkning og sikringstiltak mot fjellskred er i dag et rent kommunalt ansvar.

Jordskred

Ved kraftig gjennombløting av jord og andre løsmasser som følge av kraftig nedbør, flom eller teleløsning, kan skred utløses der terrenget har tilstrekkelig helning. Jordskjelv og menneskelig virksomhet som graving, masseforflyttinger med mer kan også utløse skred i ustabile masser. Jordskred med stort vanninnhold kalles flomskred.

I Norge forekommer jordskred hyppig. Flere steder i dalene er liene furet av gamle jordskred, for eksempel i øvre Gudbrandsdalen, jevnfør Storofsen i 1789. En annen type løsmasseskred er undervannsskred som går under vann og på strandnære områder. Disse består av løst lagret finsand og grovsilt, og kan omfatte store arealer med meget liten helning. I Norge er undervannsskred særlig kjent fra kontinentalsokkelen (se Storegga) og fra Trøndelag og nordover. Undersjøiske skred kan utløse store slamstrømmer, se turbiditt.

Sikring mot jordskred er vanskelig, da man sjelden vet hvor de vil gå.

Leirskred

I visse strøk av Norge består grunnen av leire. Leiren ble opprinnelig avsatt i havet, under marin grense. Der leiren står i skråninger, kan det lett gå leirskred eller leirfall. De fleste større leirskred i Norge er knyttet til kvikkleire, som etter rystelser eller belastning i forbindelse med erosjon, graving, sprengning eller lignende plutselig kan forvandle seg til tyntflytende velling.

Leirskred forekommer særlig omkring Oslofjorden, på Romerike og i Trøndelag. Det største og mest katastrofale leirskredet i Norge gikk i Gauldalen i 1345. Ved utrasningen ble Gaula midlertidig oppdemt, og ved gjennombrytning oppstod flom nedenfor. Omtrent 50 gårder ble ødelagt, og 250 fastboende mennesker samt like mange «veifarende og fattige» skal ha omkommet.

I utlandet er større leirskred i forbindelse med vulkanutbrudd kjent blant annet fra Peru, se Huascarán.

Lokalt kan leirskred hindres ved stabiliserende tiltak, for eksempel forbygning av elvebredder, men de store skredene kan man vanskelig sikre seg mot.

Snøskred

I vårt land er snøskredene fra gammelt blitt delt i mjellskred og kramskred etter snøens beskaffenhet. Mjellskredene går i kaldt vær, snømassene er tørre og løse og kan styrte nedover fjell- og dalsider og oppnå stor fart. Kramsnøskredene går i mildt vær, snømassene er våte og tunge og beveger seg relativt langsomt.

Snøskred utløses vanligvis under eller like etter sterkt snøfall, vind eller temperaturstigning. Faren er som regel størst når snøfall og vind opptrer samtidig. Selv om overflaten er hard og fast, kan løse lag nede i snødekket medføre skredfare. Snøskredfaren er avhengig av terrengformene, værforholdene og den omvandling snøen utsettes for gjennom vinteren, særlig dannelsen av glideplan ved rekrystallisasjon av lagoverflater.

Løssnøskred går som regel i overflaten av snødekket og i løse snøtyper der sammenhengen mellom snøkrystallene er liten. Skredet brer seg utover etter hvert som det beveger seg nedover. Skredbanen er karakterisert ved punktformig utløsning og pæreform. Denne typen skred fører vanligvis med seg mindre snømengder, og er som regel ikke store. De er vanlige der terrenget er brattere enn 50–55 grader.

Sørpeskred består av en blanding av snø og vann som kan oppstå når snøen demmer opp bekker og elver, eller når store vannmengder bygges opp i snødekket. De går ofte i terreng med liten helning.

Flakskred er skred hvor snøen er så fast at den glir ut i flak. Det dannes skarpe bruddkanter langs skredets øvre begrensning, og snømassene glir ut langs plan som følger svake lag i snødekket eller bakken. Flakene som dannes når skredet løsner, brytes etter hvert opp i mindre og mindre stykker. Flakskredene kan omfatte store snømengder, og det er særlig denne typen skred som fører til ulykker.

Forbygning mot snøskred kan for eksempel bestå av samleskjermer i eller ovenfor støtteforbygninger i utløsningsområdet, overbygg/ledemurer i skredbanen eller bremsekjegler/fangvoller i avleiringsområdet.

Ved ferdsel i utsatte områder bør man unngå bratte skråninger hvor det er mer snø enn ellers. Omtrent 75 prosent av skredene løsner der terrenghelningen er 35–45 grader.

Et utvalg skredulykker i Norge

September 1345 Leirskred i Gauldalen, Sør-Trøndelag, minst 250 omkomne. Største naturkatastrofe i Norge
Juli 1625 Leirskred på Bakklandet, Trondheim, 20 omkomne.
Februar 1679 Flere snøskred på Sunnmøre, blant annet Valset og Skylstad i Ørsta, 130 omkomne.
Februar 1702 Leirskred på Borregård i Sarpsborg, 14 omkomne.
Januar 1731 Et stykke av Skafjellet i Stranda, Sunnmøre, løsnet, 17 omkomne.
1733 Snø- eller fjellskred i øvre Oldedalen, svært mange omkom.
Februar 1756 En fjellhammer på cirka 15 millioner m3 steinmasse raste ut i Langfjorden, Tjelle i Romsdal, 32 omkomne.
Mars 1760 Leirskred på Dale (Dæli), Rissa i Sør-Trøndelag, 17 omkomne.
April 1768 Leirskred på Skjea (Skea) i Sørum, 16 omkomne.
Januar 1770 Snøskred i Hjørundfjord, Ørsta, Sunnmøre. Skredet slo ned i fjorden, og 27 omkom da de rodde hjem fra brudevielse på Sæbø.
1780 Fjellskred i Ulvik kommune forårsaket flodbølge. Det sies at et helt brudefølge omkom.
Juli 1789 Storofsen. Svære nedbørsmengder, storflom og mange dødbringende skred på Østlandet. I Gudbrandsdalen løsnet cirka 80 jordskred.
Juni 1810 Fjellskred fra Pollfjellet i Lyngen, Troms, gav flodbølger, 14 omkom.
Desember 1811 Fjellskred i Arnafjord, Sogn, 45 omkomne.
Mars 1816 Leirskred i Tiller, Trondheim, 15 omkomne.
Februar 1846 Snøskred i Nibbedalen, Sunnmøre, 18 omkomne.
1860 Snøskred i Luster, 18 omkomne.
Februar 1868 En rekke snøskred på Nordvestlandet, på Oppdal og i Nordland med totalt 161 omkomne.
Desember 1873 Uvanlige værforhold førte til fem forskjellige jordskred samme døgn, i indre Sogn, Sogn og Fjordane, 21 omkomne.
Mai 1893 Leirskred i Verdalen, 105 gårdsbruk rasert, 112 omkomne.
Januar 1905 Fjellskred i Loen forårsaket flodbølge, 61 omkomne.
Mars 1906 Snøskred i Steine fiskevær, Vestvågøy, 19 omkomne.
April 1934 Fjellskred i Tafjord, Norddal i Møre og Romsdal, forårsaket tre flodbølger, 40 omkomne.
September 1936 Fjellskred i Loen, en flodbølge skyllet vekk alle gårdsbruk i Bødal og all jord i Nesdal, 73 omkomne.
Oktober 1953 Leirskred ved Bekkelaget, Oslo, 5 omkomne.
Mars 1956 Flere snøskred i Lofoten, 21 omkomne.
April 1978 Leirskred i Rissa, Sør-Trøndelag, 330 mål med 5-6 millioner m3 leire raste ut, en person omkom.
Mars 1986 Snøskred i Vassdalen, på grensen mellom Nordland og Troms, 16 omkomne.
Juni 1996 Leirskred i Finneidfjord i Hemnes, Nordland 4 omkomne. Skredet ble påstått utløst ved anleggsarbeid, men dette vant ikke frem i retten.
November 2004 Kongsnes i Lånefjorden, Balestrand, Sogn og Fjordane, en person omkom.
September 2005 Jordskred mot rekkehus, Hatlestad Terrasse, Bergen, 3 omkomne. To måneder senere gikk et nytt jordskred i byen, der en person omkom.
Juli 2006 To jordskred i Lom og Vågå etter 85 mm nedbør i løpet av halvannen time, 100 personer evakuert.

Eksterne lenker