Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Anton Beinset
Anton Konrad Beinset
Fødd
7. januar 1894, Aukra, Møre og Romsdal
Død
16. desember 1963, Oslo
Verke
Journalist
Familie

Foreldre: Gardbrukar Kristian Ivarson Beinset (1851–1935) og Marie Aukra (1864–1934).

Gift 1919 med Mimi Hansen (2.7.1891–14.11.1980), dotter til skipskaptein Gunerius Hansen (1849–1917) og Marie Johannesen (1854–1930).

Stortingsjournalistar 1924
I 1920 danna journalistane på Stortinget ei eiga foreining, Stortingets Presselosje. Foran frå venstre: Per Dahl (NTB), Anton Beinset (Den 17. Mai), Harald Torp (Aftenposten). Bak frå venstre: Nils Tjensvoll (Dagbladet), Harald Johannesen (Morgenbladet), Alfred Aakermann (Arbeiderbladet), Arnt Braathen (Nationen) og Rolf Werner Erichsen (Morgenbladet).
Stortingsjournalistar 1924
Av .

Anton Beinset var ein norsk journalist. Han var mellom anna medarbeidar i Den 17de mai i åra 1916–1927, redaktør av Fædrelandsvennen i Kristiansand frå 1928 til 1932 og politisk medarbeidar i Dagbladet frå 1936 til 1958. Han hadde klåre politiske meiningar, og sympatiserte med partiet Venstre.

Journalist og redaktør

Beinset voks opp på farsgarden på Aukra og tok middelskuleeksamen i 1911. Alt som 19-åring tok han til som journalist i Hordaland Folkeblad i Norheimsund. To år seinare blei han redaksjonssekretær i avisa SunnhordlandStord før han 1916 reiste til Kristiania for å bli stortingsmedarbeidar i Den 17de Mai. Der markerte han seg med sine Venstre-standpunkt og klare målpolitiske meiningar i tolv år. I perioden 1920–1926 var han medredaktør saman med Arne Falk i det nynorske vekebladet For Bygd og By, der han mellom anna skreiv petitar under pseudonymet Per Skrull. Løna var skral, så han skøytte på med anna kontorarbeid i morgontimane.

Frå 1928 blei journalisten Beinset ansvarleg redaktør, først i Fædrelandsvennen fram til 1932, deretter i Tunsberg og Horten Blad i 1933–1934. I eit par år livnærte han seg mest av å skrive noveller for Magasinet for alle. Frå 1936 kunne så avislesarane finne han under signaturen «Bein» i Dagbladet. Der blei han den nærmaste medarbeidaren for redaktør Einar Skavlan. Under andre verdskrigen fekk karrieren som politisk journalist eit avbrot i åra 1942–1945. Alt 1941 hadde Beinset vore fengsla ei kort tid, og same hausten prøvde han og andre sentrale medarbeidarar i avisa å provosere fram eit forbod mot å utgi Dagbladet. Våren 1942 fekk Beinset skriveforbod. Han slutta i avisa, blei nekta opphaldsløyve i Oslo og Aker, og reiste heim til farsgarden der han livberga seg som jordbruksarbeidar og fiskar. I 1945 var han på plass i avisa att, og der blei han verande til 1958.

Målform og forfattarskap

Beinset var ein av dei store journalistane i første halvdel av 1900-talet. Frå og med tida i Fædrelandsvennen var det bokmålet som dominerte i Beinsets sakprosa, og han var for mykje individualist til å gå i takt med målrørsla. Men sjølv sa han at han tenkte på dialekt, skreiv på nynorsk og omsette til bokmål: «Ein slik prosess driv klisjeane bort som agnene i ein skurtreskar.» Beisk og rettlinja som han var, treivst han best når han forarga og var forarga, men han skreiv like gjerne vare naturskildringar, som i den fine novellesamlinga Utapå øya.

Som forfattar blir han elles best hugsa for petitsamlinga Bak kulissone. Smaa ord um store ting, der Per Skrull kasta mange skråblikk på eigne hjartesaker. I krigsåra gav Beinset ut Ståldraugen under pseudonymet Ola Berg, og saman med Stein Ståle (Trygve von Hirsch) skreiv han kriminalromanen Døden går på bedehus. Den er seinare blitt trykt opp att fleire gonger. På sine eldre dagar skapte han under signaturen «Sir Anthony» den forunderlege romsdølen Gamle-Uri. Med samlinga På naustloftet med Gamle-Uri (1962) sette skribenten Beinset punktum.

Venstre-sympatisør

Beinset skilde sjeldan skarpt mellom sak og person. Med ironiens nådelause brodd var han ein kompromisslaus polemikar; det kunne stundom gå ut over gehalten i analysane. Men open og omgjengeleg som han var, stod det likevel respekt av han blant dei folkevalde på Stortinget. Respekten var nok blanda med ei uro for kva han kunne kome til å skrive ved neste høve. Den kritiske meiningsjournalisten og den radikale politikaren Beinset var eitt. I nær 50 år arbeidde han i Venstre-aviser; han var Venstres enfant terrible som blei heidersmedlem i Norges Unge Venstre. I åra 1935–1939 og 1946–1951 var han styremedlem i Oslo Venstre, og i 1945 førstekandidat for Oslo Venstre.

Dei siste åra svikta helsa. Han fekk vite at nekrologen alt var skriven og tok ein tur innom setteriet for å sjå kva det stod der. Grundig las han, og typisk var den treffsikre replikken hans: «Ikke så verst, må bare foreta noen få rettelser.»

Utgivingar

  • Bak kulissone. Smaa ord um store ting (under pseudonymet Per Skrull), 1924
  • Utapå øya, 1942
  • Ståldraugen (under pseudonymet Ola Berg), 1943
  • Døden går på bedehus (saman med Stein Ståle), 1945
  • På naustloftet med Gamle-Uri, 1962

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bruaset, Oddgeir: Fargerike romsdalingar, 1998
  • Dahl, Hans Fredrik med flere (red.): Dagbladet gjennom 125 år. Utskjelt og utsolgt, 1993
  • Grepstad, Ottar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgåve (NBL2), bind 1, 1999
  • Håland, Per: «Den nynorske pressa», i Målreising i 75 år. Noregs Mållag 1906–1981, 1981
  • Seland, Johannes: Med Fædrelandsvennen i hundre år, Kristiansand 1975
  • Tollnes, Ivar: Avis og avisfolk i Vestfold. En kulturhistorie, Larvik 1993

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg