Arild Andersen

Andersen startet sin musikerkarriere som gitarist i The Riverside Swing Group i Lillestrøm i årene 1961 til 1963. Han begynte å spille bass i 1964 og ble raskt aktiv i grupper i Oslo. Han var medlem av Roy Hellvins trio og spilte i festivalkompet på Kongsberg jazzfestival i 1967 og 1968. Han vant Jazznytts avstemning i 1967 som beste bassist.

Etter endt teknisk utdannelse i 1968 ble han yrkesmusiker og spilte med en rekke av tidens fremste musikere, særlig Karin Krog og Jan Garbarek. Arild Andersen var del av Jan Garbarek Quartet i årene 1967 til 1973. I 1966 og 1967 spilte Andersen sammen med en rekke norske og svenske musikere under ledelse av George Russell på innspillingen av The Essence Of... (utgitt på Sonet i 1971). I 1968 spilte han med Don Cherry og hans internasjonalt sammensatte ensemble på innspillinger som ble utgitt som Eternal Rhythm i 1969. Andersen var dessuten med i Arild Bomans eksperimentgrupper i 1968–1969 og var jamkomp i Molde 1969. Samme år mottok han Buddy-prisen.

I begynnelsen av 1970-årene spilte han også jevnlig med Edward Vesela og Terje Rypdal.

Mellom 1972 og 1974 besøkte Andersen New York ved flere anledninger, noe som førte til flere liveopptredener så vel som albuminnspillinger med mange amerikanske sangere og musikere, blant annet Sheila Jordan, Sam Rivers, Paul Bley, Stan Getz og Roswell Rudd.

I 1974 dannet han sin egen kvartett som spilte inn tre album, herunder hans debut som bandleder, Clouds In My Head (1975), for det tyske plateselskapet ECM. Denne gruppen spilte på denne tiden mye i Skandinavia og i Europa. Mot slutten av 1970-årene innledet han også et tett samarbeid med Radka Toneff, som varte frem til Toneffs død i 1982.

I 1980 gjorde Andersen LP-en Lifelines i eget navn sammen med Kenny Wheeler, Steve Dobrogosz og Paul Motian, og deltok i starten av tiåret ellers på en rekke innspillinger, blant annet med David Darling (1981) og Bill Frisell (1982).

I 1982 dannet han sammen med Jon Christensen en kvintett med de unge musikerne Nils Petter Molvær, Tore Brunborg og Jon Balke. Gruppa ble fra 1984 hetende «Masqualero» etter deres første plateinnspilling (fra 1983). Gruppa gjorde ytterligere tre plateinnspillinger, mottok tre Spellemannpriser og gjorde en rekke festivaljobber og turneer, både i Europa og USA.

Arild Andersen har siden ledet flere norske og internasjonale grupper, der han ofte har med seg musikere fra yngre generasjoner med jazzutøvere.

Han har blant annet skrevet musikk inspirert av norsk folkemusikk for samarbeid med sangeren Kirsten Bråten Berg på bestillingsverkene Sagn til Vossajazz 1990, og Arv, basert på de samme folketonene som Edvard Grieg brukte, til Grieg-jubileet i Bergen 1993.

Han har også laget en god del scenisk musikk. I 1994 lagde han musikk til en teaterversjon av Kristin Lavransdatter. Han fikk for oppførelse før de olympiske lekene i Athen 2004 i oppdrag å lage musikk til Sofokles' tragedie Elektra. I 2003 lagde han musikk til Samuel Becketts Sluttspill på Torshovteateret.

Andersen har mottatt så å si alle priser en norsk jazzmusiker kan få. Han fikk Buddy-prisen i 1969 og Oslo Jazzfestivals Ella-pris i 2008. Sammen med Masqualero vant han Spellemannprisen i årene 1983, 1986 og 1991 i klassen for jazz. Han var den tredje jazzmusikeren som mottok Gammlengprisen, i 1984. Andersen ble kåret til «Årets bassist» av European Jazz Federation i 1975. I 2022 ble Andersen utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for «sin fremragende innsats for jazzmusikken».

Arild Andersen er gift med skuespilleren Hege Schøyen.

Andersen har deltatt på en imponerende lang rekke med utgivelser. Som musiker er han kreditert på godt over 200 innspillinger. Han har gitt ut mer enn 20 plater i eget navn.

• musikk i Norge
• jazz
• Arild Andersen i Norsk biografisk leksikon

• Arild Andersens hjemmeside