Samlet var de fem BRICS-landene avgjørende for en rekke viktige spørsmål på den internasjonale dagsorden, som økonomisk samarbeid, utvikling og fattigdomsreduksjon, klima, sikkerhetspolitiske spørsmål og mye annet. Det gjorde det vanskelig å komme utenom disse landene i nesten enhver internasjonal forhandling.
BRICS-landene representerte andre tilnærminger til en rekke politiske spørsmål sammenlignet med dagens globale paradigme som er utviklet under vestlig dominans etter den kalde krigens slutt.
BRICS delte en felles kritikk av Vestens interessepolitikk og samlet seg som en motpart til den vestlige økonomiske, politiske og sikkerhetspolitiske dominans i verdensbildet. Dette kan oppsummeres i fire punkter:
- Krav om endringer i det internasjonale økonomiske samarbeidet. BRICS-statene søker mer medbestemmelse i utvikling av internasjonale regler og kontroll med institusjonene.
- Skepsis til flere aspekter ved de globale institusjonene, ikke minst deres normative funksjoner. BRICS-stater er ofte motstandere av sanksjoner som et verktøy i internasjonal politikk.
- Motstand mot andre lands og organisasjoners påtrykk i forhold til spørsmål om demokratisering og menneskerettigheter.
- Motstand mot Vestens intervensjonistiske tilnærming til interne forhold i selvstendige stater, med sterk vekt på territoriell suverenitet.
BRICS ble forsøkt fremstilt som en bredere representant for utviklingslandenes interesser, spesielt ved å utfordre det vestlige hegemoniet og Vestens dominans i internasjonale organisasjoner.
De fem BRICS-landene (2011–2023) er en svært mangfoldig gruppe. Landene baserer seg på ulike økonomiske modeller, og Kina skiller seg sterkt fra de andre når det gjelder økonomisk makt. Det er lite sammenfall mellom landenes politiske systemer, verdier og prinsipper mellom landene, og heller ikke tydelig sammenfallende utenrikspolitiske mål og interesser. Dette mangfoldet bidro til skepsis knyttet til betegnelsen BRICS. Det la også begrensninger på potensialene i BRICS som samarbeidsforum.
Samarbeidet mellom de fem BRICS-landene var ikke utviklet som resultat av diplomatiske forhandlinger med basis i delte verdier eller interesser. Disse landene er ikke bare skeptiske overfor Vesten, men har ofte mye skepsis til hverandre i det internasjonale samarbeidet. For eksempel har Kina og India hatt en langvarig og alvorlig grensekonflikt, og Kinas handelspolitikk og valutamanipulasjon kan påføre andre BRICS-land store kostnader. Landene preges heller ikke av gjensidig økonomisk avhengighet. De har ulike roller i verdenshandelen og langt større intern økonomisk ulikhet enn for eksempel G7.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.