Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Lula da Silva

Luiz Inácio Lula da Silva

Født
27. oktober 1945, Garanhuns, Pernambuco, Brasil
Lula da Silva i 2023
Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva gir tommel opp under et møte med medlemmer av kongressen på presidentkontoret i Planaltopalasset i Brasilia 11. januar 2023.
Av /AP.

Luiz Inácio Lula da Silva (Lula) er Brasils president. Han var Brasils president også fra 2003 til 2011, og vant presidentvalget på nytt i oktober 2022. Tidligere var han fagforeningsleder.

Han er best kjent under kallenavnet Lula, som han senere har tatt også som juridisk navn, og var den første sentrale politikeren i landet som kom fra fattige kår og fra delstaten Pernambuco. Han har tidligere vært metallarbeider. På sitt fjerde forsøk ble han i 2002 valgt som presidentkandidat, med tilknytning til det venstre-orienterte arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores (PT). Fra 2016 ble han rettsforfulgt og etter hvert fengslet. I 2021 ble han renvasket og erklærte seg klar til å kampen om å bli president igjen. Han vant deretter presidentvalget mot Jair Bolsonaro i 2022.

Bakgrunn

Lula ble født i Garanhuns i delstaten Pernambuco i nordøstre Brasil, sønn av Aristides Inácio da Silva og Eurídice Ferreira de Melo, og nest yngst i en søskenflokk på åtte. Foreldrene var analfabeter og fattige småbønder. Like før Lula ble født flyttet faren til kystbyen Santos i delstaten São Paulo sammen med kusinen til Lulas mor, og fikk ti nye barn med henne. I Santos skulle faren jobbe som bryggesjauer. Da Lula fylte syv år flyttet moren og søsknene etter til Guarujá, i nærheten av Santos, og levde side om side med farens nye familie.

Allerede som barn begynte Lula å jobbe som appelsin- og peanøttselgerkaia i Santos. Han lærte seg først å lese som tiåring. Senere utdannet han seg til mekaniker og begynte å jobbe som metallarbeider i industribyen São Bernardo do Campo i metropolregionen São Paulo, hvor han mistet venstre lillefinger i en arbeidsulykke.

I 1968 begynte Lula å involvere seg i fagforeningsarbeid og ble valgt som leder for metallarbeidernes fagforening i 1975. Lula jobbet aktivt mot undertrykkelsen av fagforeninger under militærdiktaturet og klarte å forandre opprinnelig statsvennlige fagforeninger til en sterk uavhengig sosial bevegelse. Han var streikeleder i slutten av 1970-årene og ble arrestert og fengslet i en måned. For å styrke arbeidernes rettigheter samlet Lula fagforeningstilhengere, sosialister, intellektuelle og progressive aktivister fra den katolske kirken og grunnla arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores (PT) i 1980. To år senere tilføyde han kallenavnet «Lula» til sitt juridiske navn, som er et kjælenavn for Luiz i nordøst-Brasil.

Politisk karriere

Lula var leder for arbeiderpartiet PT fra 1980 til 1987. I 1984 deltok han i kampanjen «Diretas Já» som krevde direkte presidentvalg i Brasil som en del av gjeninnføringen av demokratiet. Lula ble valgt som kongressmedlem i 1986 og deltok i utformingen av den demokratiske grunnloven i 1988. I 1989, i det første direktevalget siden militærkuppet, prøvde Lula seg som presidentkandidat. Til tross for at han var svært populær i store deler av Brasils befolkning, skremte hans radikale synspunkter bort velgere fra middelklassen og eliten, særlig finans- og næringslivseliten. Lula tapte valget i 1989, samt de to påfølgende valgene i 1994 og 1998. Ved valget 2002 hadde han imidlertid lagt seg mer inn mot sentrum og dannet en allianse med Partido Liberal (PL), et lite, høyre-orientert parti. Lula vant med sitt program om «null sult» og korrupsjonsbekjempelse den mest overlegne seieren ved noe brasiliansk presidentvalg. Han fikk 61 prosent av stemmene i andre valgomgang og ble innsatt som Brasils president 1. januar 2003.

Første og andre presidentperiode

Luiz da Silva

Luiz Inácio Lula da Silva taler i FN 2005.

Av /NTB Scanpix ※.

I Lulas første presidentperiode (2003–2006) var det gode tider i internasjonal økonomi og Brasil hadde en stabil økonomisk vekst. Lula valgte å videreføre samme konservative finanspolitikk som hans forgjengere hadde startet, samtidig som han innførte tiltak for å bekjempe fattigdom. Eksporten av jordbruks- og råvarer økte, utenlandsgjelda dalte, arbeidsledigheten gikk ned, flere arbeidstakere ble registrert og minimumsinntekten gikk forbi inflasjonsraten, noe som økte kjøpekraften og forbruket. Lula satte i verk de sosiale velferdsprogrammene «null sult» (Fome zero) og «familiepakken» (Bolsa família), som kom mer enn 44 millioner fattige brasilianere til gode. Gjennom disse programmene klarte Lula å forbedre livssituasjonen til de fattigste uten å omfordele fra de rikeste, og unngikk med dette konfrontasjon med eliten. Lulas kombinasjon av høyre- og venstreorientert politikk med fokus på ikke-konfrontasjon har blitt kalt lulismo. Gjennom diplomati og karisma klarte Lula å spille på lag med ulike aktører og inntektsklasser og sikret seg stor popularitet.

Sommeren 2005 ble PT rystet av den daværende største korrupsjonsskandalen i Brasils historie, Mensalão. PT hadde blant annet hatt en hemmelig konto som ble brukt til å kjøpe seg stemmer hos andre partier for å få gjennomslag for viktige saker i nasjonalforsamlingen. Under opprullingen av saken ble Lula personlig koblet til skandalen, men ble likevel gjenvalgt i 2006 med rundt 60 prosent av stemmene. I valgkampen lovet han å arbeide for en mer rettferdig fordeling av rikdom i Brasil.

I Lulas andre presidentperiode (2007–2010) lagde han en koalisjonsregjering med det borgerlige sentrum-høyrepartiet Partido do Movimento Democrático Brasileiro (PMDB). I møtet med finanskrisen i 2008 ble skattene redusert, offentlige investeringer økte og offentlige banker ga ut store lån for å tiltrekke seg utenlandske investorer. Brasil kom seg relativt sett fort og godt ut av finanskrisen, men de som tjente mest på den var bankene og finanseliten. Selv om Lula-regjeringen løftet rundt 20 millioner mennesker ut av den verste fattigdommen og 31 millioner avanserte fra arbeiderklasse til middelklasse (klasse C), vedvarer de enorme ulikhetene i Brasil.

Utenrikspolitisk søkte Lula å fremstå som en samlingsskikkelse i arbeidet med å bygge opp en motvekt mot USAs dominans, både i søramerikansk sammenheng og på den internasjonale arena. Han orienterte seg også mot radikale latinamerikanske ledere som Hugo Chávez og Evo Morales. Med Lula i spissen fikk Brasil en mer sentral rolle i internasjonal politikk, særlig når det gjaldt handel, miljø- og fredsarbeid og nord/sør-dialog. I 2007 besøkte Lula Norge med klima- og skogtiltak, biodrivstoff, olje og gass og internasjonalt fredsarbeid på agendaen.

Lula gikk av som president ved årsskiftet 2010-2011. 80 prosent av befolkningen var på det tidspunktet fornøyd med hans politiske virke. Han ble etterfulgt av sin foretrukne kandidat Dilma Rousseff.

Etter andre presidentperiode

Anklager om korrupsjon

Etter at Lula forlot sin presidentpost fulgte noen tunge år. I 2011 fikk han diagnosen strupekreft og måtte gjennom en kraftig kjemisk behandling. Han ble friskmeldt året etter.

I 2014 kom de første nyhetene om den desidert største korrupsjonsskandalen i Brasils historie, Operasjon Bilvask (Operação Lava Jato) – knyttet til statsoljeselskapet Petrobrás, store entreprenørselskaper og politikere. Saken bidro til at etterfølgeren, Dilma Rousseff, ble stilt for riksrett i 2015-2016. I januar 2016 ble det klart at også Lula ville bli rammet – rettsmyndighetene var i gang med å reise tiltale mot ham. I mars samme år ble det avslørt at dommeren i Operasjon Bilvask hadde godkjent å avlytte telefonsamtalene til Lula, og samtalene mellom eks-presidenten og Rousseff ble lekket til pressen. Deretter ble Roussefs utnevnelse av ham som presidentens stabssjef stoppet av en domstol fordi han var under etterforskning, og boligen hans ble ransaket.

Deretter ble han ble pågrepet, forhørt og siktet for hvitvasking av penger. I oktober 2016 ble han tiltalt for å ha mottatt bestikkelser for å arrangere lån fra Brasils utviklingsbank BNDES. Lånene ble brukt til å hjelpe entreprenørselskapet Odebrecht med å vinne statlige ingeniørprosjekter i Angola. Lula har nektet for å ha noe å gjøre med være seg Lava Jato eller Angola-saken. De viktigste anklagepunktene var basert på påstander fra andre tiltalte som hadde fått strafferabatt. Lula-familiens tilgang til to luksuriøse ferieleiligheter var de viktigste indisiene til etterforskningsleder og dommer Sergio Moro. Men dommeren kunne ikke bevise at Lula hadde fått leilighetene til eie eller at de var gjenytelser for tjenester Lula skulle ha utført. Likevel ble Lula dømt til ni år og seks måneders fengsel i juli 2017. I appellretten ble straffen skjerpet til tolv år og én måned.

Imens hadde Lula lansert seg selv som kandidat til presidentvalget i 2018. Han krevde at han måtte få sin sak prøvd i Høyesterett og at han ikke kunne fratas sine politiske rettigheter – dette avviste Høyesterett med seks mot fem stemmer. Dommeren Moro utnyttet da situasjonen til å utstede arrestordre på Lula. 7. april 2018 overga Lula seg til det føderale politiet. Fra fengselscella fortsatte han imidlertid valgkampen. I juni ledet han på meningsmålingene med 33 prosent oppslutning, mens Bolsonaro hadde 15 prosent. Men 1. september 2018, bare fire uker før presidentvalget, bestemte valgkommisjonen at Lula ikke kunne stille som kandidat.

7.november 2019 besluttet Høyesterett at fengslingen var grunnlovsstridig. Dagen etter slapp Lula ut av fengslet og var igjen en fri mann. Han hadde da sonet i 580 dager.

Renvasket og presidentkandidat

15. april 2021 vedtok Høyesterett med stort flertall å annullere alle anklager mot Lula. Renvasket kunne han stille til presidentvalget i 2022. I løpet av et års tid samlet han en bred allianse fra ytterste venstre til kristendemokrater på den moderate høyresiden. Ni partier, inkludert to grønne partier, støttet kandidaturet. Mest oppsiktsvekkende var det at Lulas tidligere erkemotstander, Geraldo Alckmin, lenge guvernør i São Paulo og med bakgrunn i det store liberal-konservative partiet (PSDB), ble hans visepresidentkandidat. Lula fra Arbeidernes Parti (PT) klarte å etablere en bred front mot Bolsonaro og ledet klart på meningsmålingene.

I valgmanifestet la den tidligere fagforeningsmannen størst vekt på økonomisk politikk: «Gjenopprettingen av vekst, sysselsetting og inntekt samt stabile priser blir den prioriterte oppgaven». «Statsbudsjettet skal igjen ta hensyn til de fattige og arbeiderne». «De superrike» skulle betale mer skatt. Kongressvedtak som hadde satt tak på offentlige utgifter skulle settes til side. Privatiseringen av de statlige olje-, elektrisitets- og postselskapene skulle stoppes.

Lula lovte at staten skulle være en pådriver i en «økologisk transisjon» av landet og redusere klimagassutslippene og avskogingen. For at endringene skulle finne sted, trenger landet å «overvinne autoritarianismen og de antidemokratiske truslene», en kritikk av daværende president Bolsonaro. «Med grunnlag i rettsstatens prinsipper skal redskapene for å bekjempe korrupsjonen gjenopprettes».

Seier i presidentvalget 2022

Lula og Bolsonaro i debatt 2022

Luiz Inácio Lula da Silva (Lula), fra venstre, og Jair Bolsonaro i presidentkandidatdebatt i oktober 2022.

Lula ledet stort på meningsmålingene da valgkampen startet offisielt i august 2022. Den sittende presidenten Jair Bolsonaro tok imidlertid sterkt inn på mot slutten. Ved første valgrunde 2. oktober mottok Lula litt over 57 millioner stemmer (48,43 prosent av de gyldige), mens Bolsonaro fikk 51 millioner (43,20 prosent). Siden ingen fikk minst 50 prosent av stemmene, ble det en andre valgrunde 30. oktober mellom de to største stemmesankerne. Lula fikk da over 60 millioner stemmer (60 345 999) og 50,9 prosent oppslutning, mens Bolsonaro mottok litt over 58 millioner (58 206 354) og 49,1 prosent av stemmene. Bolsonaro ytret seg ikke offentlig før to dager etter at Høyesterett hadde kunngjort valgresultatet. Den sittende presidenten gratulerte ikke Lula med seieren, og uttrykte i stedet støtte til tilhengere som demonstrerte i gatene mot valgresultatet. Samtidig erklærte stabssjefen til Bolsonaro at arbeidet med å overføre makten til Lulas nye administrasjon hadde begynt. Lula hadde gjort et ‘comeback’ som få hadde trodd var mulig. Han ble den første i Brasils historie som har vunnet tre presidentvalg, og den første som hadde hindret en sittende president i å bli gjenvalgt.

Privatliv

Luis Inácio Lula da Silva er gift med Rosangêla da Silva. De ble kjent i 2017 og giftet seg 18. mai 2022. Dette er hans tredje ekteskap. Hans første kone døde i 1971 etter komplikasjoner i svangerskapet. Lula fikk deretter en datter med en samboer. Den andre kona var Marisa Letícia Casa de Santos. Lula adopterte sønnen som de Santos hadde fra før, og sammen fikk de tre sønner. De Santos døde av en hjernesvulst i 2017.

Lula er en svært ivrig tilhenger, torcedor, av fotballklubben Corinthians i São Paulo. Han er troende katolikk, og har hatt nære personlige og politiske vennskap med venstreorienterte personer i den katolske kirken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg