Brumunddal kirke

Kirkehuset har langkirkeplan. De laminerte furukonstruksjonene går like ned i gulvet, frigjort fra taket med luft på alle kanter, da sideveggene står i god avstand og lager sideskip med omgang fra bakveggen frem til der koret begynner. Her ligger en fast prekestol med to oppganger på venstre side av kirkerommet og en utstikkende veggskive på høyre side som gir rom til døpefonten, begge deler tegnet av arkitektene, og også bygget i hvitslemmet tegl.

Kirkerommet kan tolkes som en basilika i miniatyr, da den har tre skip. Hovedskipet dannes av trekonstruksjonen. De to sideskipene dannes av mellomrommet mellom trekonstruksjonen og på nordsiden huset med kontorfunksjoner og sakristi, og på sørsiden ytterveggen mot den utvendige passasjen mellom kirken og menighetshuset.

Brumunddal kirke utstråler en direkte arkitektonisk kraft ved bruken av grov, uhøvlet skurlast i samklang med limtrekonstruksjonen som gir rommet form. Det er som oftest slik i arkitekturen at konstruksjonen gir form, materialene gir uttrykk og stofflighet. Her er det altså det ubehandlede treverket uten dekor som gir det rustikke skogsuttrykket, til forskjell fra andre naustkirker.

Som i Bakkehaugen kirke er gavlene utført i samme materiale som taket, men her i Brumunddal kirke slippes lyset inn fra gavlen gjennom spalter i panelet, i tillegg til gjennom horisontale bånd på langveggen i overgangen mellom taket og veggflatene. I virkeligheten reiser limtrekonstruksjonene seg fra en enetasjes, hvit bygning av betong og slemmet tegl.

Kirkeskipet er bygget i tre, med panel både som innvendig kledning og utvendig. Taktekkingen er også i tre. Alle fløyer og rom for øvrig er murte teglvegger (skallmur). Kirkeskipet rommer ca. 360 personer og menighetshuset vel 150 personer.

Fra vestibylen går man direkte inn i kirkerommet i midtaksen. Taket går sammenhengende over skipet og koret, som i en rektangelplan. Koret ligger tre trinn høyere, og der er prekestolen og døpefonten plassert. Galleriets brystning er overraskende nok utført i slemmet tegl og krager litt ut over døren til kirkerommet. Dette binder bakveggen sammen på en fin måte før taket forsvinner mot vestgavlen. Kirkeskipet har skifer på gulvet og en løper i midtgangen. Belysningen består av tverrstilte, lange pendler i splittet og limt furu, med tette sider og fururaster på undersiden.

Alterringen har gyllenlærputer på en sokkel av slemmet tegl. Også altersokkelen er utført i tegl. Både sakramentenes sted og ordets sted er fastholdt og endelige ved hjelp av varige materialer. Men som i de fleste av dagens kirker har man også her en løs lesepult. Alterduken, antependiet og messehaglene er alle laget av Grete Lein Lange i 1965.

Utformingen av alterveggen er av nyere dato. Før dannet de grove, uhøvlete, vertikale furubordene et tilfeldig spill i de horisontale feltene, med et kors midtstilt over alteret. Med det blå glassmaleriet i alterveggen og altertavlen er gavlveggen blitt mindre rustikk og alminneliggjort.

Der glassmaleriet rammer inn altertavlen, er flere furubord fjernet og er blitt et blått felt, som er vakkert i seg selv. Det er også altertavlen med en kristusskikkelse i marmor på en treplate med intarsia av farget glass. Den er laget av Tor Lindrupsen.