Dag Hareide

Dag Hareide har variert utdanning over mange år. Etter examen artium i 1967 var han ett år ved St. Olaf College i USA. Han tok idéhistorie grunnfag i 1969, var ledertreningssekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag fra 1969 til 1970 og hadde flere tillitsverv i den kristelige skolelagsbevegelsen. Han var også med i redaksjonen i tidsskriftet Conscientizacao; navnet betyr ’bevisstgjøring’. Den unge redaksjonen forsøkte å øke den sosialetiske bevisstheten.

Hareide var kristenrussformann og var senere med på å starte «Forum for kristne sosialister», som innad i Den norske kirke fikk langt mindre innflytelse enn bevegelsen «Rettferdigheten kan ikke vente». Han var også redaktør i forumets avis Salt.

Hareide ble utdannet sosiolog (mag.art. i 1990). Han har også tatt agronomkurs (1975), mediekunnskap (1977) og studert kristendom (grunnfag i 1974, mellomfag i 1984).

Dag Hareide – prostens karismatiske, kreative og konfliktsårbare sønn – arvet kanskje gründeregenskapene fra sine to pietistiske bestefedre; farfaren slo seg opp som fiskebåtreder på Sunnmøre, morfaren som parkettfabrikant i Brumunddal.

Hareide har sin styrke som inspirerende idéskaper og rask igangsetter. Han blir karakterisert som en dyktig nettverksbygger og -bruker, og han er flink til å finne organisatoriske rammer for sine ideer, som med vekslende hell er blitt omsatt til det han, den vedvarende «68-eren» med en klart kristen forankring, ønsker skal bli en praksis som forandrer noe.

Hareide har utfoldet sine utvilsomme pedagogiske evner i flere sammenhenger, blant annet som folkehøgskolelærer og som rektor på Den reisende folkehøgskole i Fredrikstad i perioden 1978–1979. Da hans lærerkolleger valgte å melde skolen – som han har karakterisert som en kombinasjon av praktisk kommunisme og klosterbevegelse – inn i den danske søsterbevegelsen, trakk han seg ut, skremt av de totalitære trekkene i det som er blitt kalt Tvind-imperiet.

Hareide har selv i mange sammenhenger sagt at det som har formet ham sterkest, er en syv måneders reise i Latin-Amerika med FN-stipend i 1972; der fikk han en skjellsettende opplevelse av urettferdigheten i verden.

I perioden 1980–1985 arbeidet han som kateket i Elverum, og var en kort periode vikarprest i Rendalen. I Elverum fikk han halve bygda engasjert i Namibia-aksjonen. Han var leder av Namibia-foreningen i perioden 1980–1984. På det meste hadde denne praktisk innrettede solidaritetsaksjonen en omsetning på 35 millioner kroner og 30 ansatte. I denne perioden var Hareide også fagforeningsleder i Kateketforeningen (1982–1985).

Fra Elverum dro han til Etiopia, hvor han i årene 1985–1988 var rehabiliteringskoordinator for FN, og i perioden 1996–1998 utarbeidet han en nasjonal beredskapsplan mot hungersnød for den etiopiske regjeringen.

Som forsker har han blant annet hatt FN, Alternativ Framtid og Hedmark fylkeskommune som oppdragsgivere. I Hedmark var han drivkraften i et prosjekt som på mange måter foregrep Verdikommisjonens arbeid. Prosjektet, som var et samarbeid mellom fylkeskommunen, Alternativ Framtid og Dag Hareide, resulterte blant annet i boken Det gode Norge (1991). Hareide var nestleder i Verdikommisjonens råd til kommisjonen avsluttet sitt arbeid 2001.

I årene 1990–1995 var Dag Hareide generalsekretær i Norges Naturvernforbund. I denne perioden opplevde Naturvernforbundet en sterk vekst. Hareide grunnla Miljøheimevernet og var styreleder i Blekkulfs Miljødetektiver og Regnskogfondet. Han var flink til å profilere organisasjonen i mediene, men den sterke veksten i organisasjonen sentralt gikk nok noe ut over engasjementet lokalt. I disse årene var han også med i ledelsen av forskningsprosjektene «Bærekraftig økonomi» og «Towards Sustainable Europe».

I 1998 ble Hareide ansatt som generalsekretær i Kirkens Bymisjon, en diakonal stiftelse med 900 ansatte, men på grunn av interne samarbeidsproblemer trakk han seg etter bare fire måneder. Én versjon var at striden dreide seg om lederstil – den visjonære entusiastiske gründeren mot den flate lederstrukturens kvinner og menn, en annen at det var en kollisjon mellom en uhyre profesjonell organisasjon og en leder som ikke maktet å forholde seg til denne profesjonaliteten.

Etter den korte tiden i Kirkens Bymisjon virket Hareide som fri skribent og foredragsholder. Han har også vært brukt som utreder og har blant annet utredet muligheten for et masterstudium i fredsarbeid og konflikttransformasjon for Diakonhjemmet i Oslo i samarbeid med flere organisasjoner og institusjoner.

I 1999 tok han initiativet til å stifte Nordisk Forum for Mekling og Konflikthåndtering, hvor han var styreleder siden starten. I perioden 1998–2001 var han en av to nestledere i Verdikommisjonens råd, og han ledet kommisjonens arbeid med delprosjektet Vold i Norge.

Dag Hareide ble i 2006 ansatt som ny rektor ved den private folkehøyskolen Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi på Lillehammer. Senere var han daglig leder i Regnskogfondet fra 2012 til 2015.

• St. Olavs Orden
• organisasjon

• Stanghelle, John: Biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave
• Hareide, Dag (1991): Det gode Norge: På vei mot et medmenneskelig samfunn?