Aksjeselskap
Christian Krohgsgt 2/8, Oslo
Den Norske Remfabrik var et norsk selskap for produksjon av remmer og pakninger av lær, gummi og plast til motorer, maskiner og transportbånd. Firmaet ble etablert i Kristiania (nå Oslo) i 1891, og hadde produksjon flere steder i landet. Deler av selskapet drives videre i Mjøndalen, mens andre ble solgt til finske Metso og nedlagt i 2009.
Remmer (som drivreimer) var sentralt for overføring av kraft fra turbiner, stasjonære dampmaskiner og senere elektromotorer direkte til arbeidsmaskiner i industrien og verksteder. Gjennom store industribygg gikk det systemer av akslinger, gir og veksler som i stor grad ble bundet sammen av remmer av lær, gummi eller senere av plastmaterialer. Remmer ble også brukt i de tidligste bilene for kobling av motor og hjul, og til transportbånd.
I dag er teknologien hovedsakelig å finne i alle slags transportbånd i industri, flyplasser, knuseverk, landbruksmaskiner osv., og fortsatt i biler, som f.eks. registerreim i biler med forbrenningsmotor.
Den Norske Remfabrikk ble etablert i Kristiania i 1891 av forretningsmannen Anthon Berg. Året etter ble grosserer Olaf Bernts tatt opp som kompanjong. I 1894 tok Adolf Baumann hans plass, og overtok etter hvert ledelsen. Hans sønn Adolf Baumann jr. ledet bedriften videre til 1965.
Fabrikken utviklet seg hurtig som leverandør av dette viktige sliteutstyret for så mange brukere, dvs. utstyr som var utsatt for slitasje og ofte måtte skiftes, og dermed ga jevnt godt salg. Produksjonen omfattet drivremmer og transportremmer i alle dimensjoner, alle slags balata- og guttaperkavarer for teknisk bruk, dessuten lærremmer, råhudsremmer, sy- og slagremmer og tekniske lærartikler. Remmene fikk varemerket Atlas, og fikk utmerkelser ved flere utstillinger i inn- og utland.
Produksjonen ble samlet fra ulike lokaler i sentrum til en ny fabrikk i Christian Kroghs gate 2-8 ved Akerselva. Den ble tegnet av arkitekt Ove Ekman og oppført i 1899. Bakbygningen ned mot elva ble bygd ca. 1930, tegnet av Ekmans medarbeider Sverre Knudsen.
Selskapet fikk et stort innenlandsk salg, og en betydelig eksport. Etter første verdenskrig var selskapet med på å starte Norsk Sumatra Plantage Co. for å skaffe egne råvarer til produksjonen. Skinnråvarer kom dels fra eget garveri på Grønland, og dels fra import.
Prisene og størrelsene på elektromotorer sank drastisk etter 1950 og hver maskin fikk sin egen motor. Behovet for remmer forsvant nesten helt, og Remfabrikken spesialiserte seg mer mot teknisk gummi og transportbånd særlig for stein- og gruveindustrien. Det ble også startet produksjon av plastlaminat for panel- og møbelindustrien med merket Nordlite.
På 1960- og 70 tallet ble Remfabrikken også en av mange som flyttet fra Oslo til distriktskommuner ved hjelp av lokal tilrettelegging for industrietablering og bygg, og statlig støtte- og låneordninger gjennom Industribanken og Distriktenes utbyggingsfond (DU).
Remfabrikken flyttet både administrasjonen og produksjonen av laminat og gummivarer til et nytt bygg på Kolbotn i 1963-64. Laminatproduksjonen ble solgt til Hydro og Hunton i 1966. Konkurrenten Viking Remfabrikk i Oslo ble kjøpt i 1969. Samtidig ble en del mindre produktrekker og utsyr solgt til Askim Gummivarefabrikk, som la denne produksjonen til sin avdeling i Stavanger. Manøveren åpnet også for at gummivarefabrikken kunne ta i bruk sitt mest kjente merkenavn på fottøy og dekk, og skifte navn til Viking-Askim.
I 1971 flyttet Remfabrikkens avdeling for teknisk gummi til et SIVA-bygg på Kleivi i Ål. Etableringen brakte 30 nye arbeidsplasser til Hallingdal. I 1972 startet byggingen av et SIVA-bygg på Stomner i Kongsvinger som ble satt i full drift i februar 1974, med 75 ansatte. Kongsvingerbedriften hang tett sammen med hovedanlegget på Kolbotn, der bedriftsledelse og råvare- og ferdiglager fortsatt var.
Selskapet hadde på dette tidspunktet stor produksjon, eksport til 25 land og planer om store utvidelser, men optimismen snudde etter 1975. Det var særlig det internasjonale gruvemarkedet som sviktet.
I 1977 meldte Aftenposten at Kolbotn-anlegget skulle legges ned etter flere år med økonomiske vanskeligheter i konsernet. 140 ansatte ville miste jobben. Et titalls kontorfunksjoner ble overført til Kongsvinger, men ingen produksjonsarbeidsplasser. Det var allerede redusert bemanning og innført tre dagers arbeidsuke ved de andre anleggene.
På 1980-tallet fikk Remfabrikken ulike nye eiere. Mehren-familien overtok Ål-fabrikken i 1982. Under navnet Mehren Rubber ble virksomheten drevet videre med synkende bemanning fra ca. 60 til 25 da fabrikken ble flyttet til Askim i 1997.
Det gjenværende selskapet på Kongsvinger ble i 1985 overtatt av det svenske gummikonsernet Trelleborg. Fabrikken hadde da rundt 100 ansatte. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Trelleborg Atlas, og ble solgt videre til finske Metso Minerals i 2001. Metso besluttet i 2009 å konsentrere produksjonen på færre anlegg. Fabrikken på Kongsvinger ble lagt ned, og produksjonen flyttet til Finland.
Mehren Rubber ble i 2006 solgt til Trelleborg, og samlet i "kalosjens" anlegg i Mjøndalen, som Trelleborg hadde overtatt da de kjøpte Viking Askim i 1987. I 2021 ble denne fabrikken overtatt av lokale investorer, som drev den videre som Vipo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.