“Inanna foretrekker bonden”. Enkimdu og Dumuzi forsøkte begger å vinne Inannas gunst.) Ancient Orient Museum, Istanbul.
Dumuzi, mesopotamisk gjeter- og vegetasjonsgud som i mytene knyttes til gudinnen Inanna (Ishtar). Han omtales allerede i sumeriske kilder fra ca. 2500 fvt. og beholdt sin betydning i Midtøsten i flere tusen år. I Tanakh og Det gamle testamentet omtales han som Tammuz.
Tammuz
Hans opprinnelse er uklar, og det finnes ulike oppfatninger om hans bakgrunn og rolle. Enkelte forskere har ment at Dumuzi opprinnelig kan ha vært navnet på en virkelig person som senere fikk guddommelig status. De sumeriske kongelistene nevner to forskjellige konger ved navnet Dumuzi. Andre har ment at han opprinnelig var knyttet til kornet eller til daddelpalmen. Dumuzi-kulten bredte seg tidlig vestover til Middelhavsområdet, hvor denne guden ble identifisert med både Osiris og Adonis. Mange regner Dumuzi som er et eksempel på det religionshistorikere gjerne kaller en «døende og gjenoppstående guddom».
Tekstene som omhandler Dumuzi spenner fra kjærlighetspoesi og myter til klagesanger. En rekke myter beskriver forholdet mellom Dumuzi og hans søster/elsker/hustru Inanna/Ishtar. Vakker kjærlighetspoesi gir et bilde av et svært konkret erotisk sensuelt forhold.
Det har vært vanlig å anta at de to guddommene også ble knyttet til hverandre gjennom offentlige og kongelige ritualer som det hellige bryllup (hieros gamos). Feiringen av den seksuelle foreningen mellom Inanna og Dumuzi, som skulle sikre landets fruktbarhet, kan være oppstått allerede i tredje årtusen fvt. Kongen skal da ha hatt rollen som Dumuzi, mens Inanna ble personifisert av sin prestinne. Vi vet lite konkret om denne kulten, men ifølge senere tiårs forskning kan de levende personene etter hvert være blitt erstattet av statuer allerede i sumerisk tid (cirka 2200–2000 fvt.).
Et annet aspekt ved Dumuzi-kulten er knyttet til hans nedstigning i underverdenen. Det er Inanna selv som sender sin mann og elsker til dødsriket som straff for hans oppførsel under hennes eget fangenskap hos herskeren over dødsriket, søsteren Ereshkigal. Men hans søster Geshtinanna påtar seg å tilbringe halve året i underverdenen i hans sted. Likevel gråter både Inanna og Geshtinanna over ham i hans fravær. Mange vakre klagesanger handler om deres sorg.
Mytene kan gjenspeile vegetasjonens død i tørketiden og oppblomstring under vårregnet. Enkelte mener Dumuzi fikk vende tilbake til fullt liv om våren, men det er ikke funnet tegn på at man feiret hans tilbakekomst. Ritualer der man sørget og gråt over Dumuzis bortgang er derimot beskrevet allerede i tekster fra den gammelbabylonske perioden (1800–1550 fvt.).
I første årtusen fvt. ser det ut som om Dumuzi og hans kult også var kjent i Det gamle Israel. Det fortelles om kvinner i Jerusalem som «gråter over Tammuz» ved tempelets nordre port (Esekiel 8,14). Profeten omtaler dette som en styggedom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.