I 1868 reiste Erika Lie til Paris for å undervise og videreutvikle seg kunstnerisk. Her ble hun kjent som en stor Chopin-tolker. Deretter ble hun invitert til London, hvor hun møtte den verdensberømte svenske sangeren Jenny Lind, som hun følte et intenst musikalsk slektskap med. Vinteren 1870 underviste hun ved konservatoriet i København. I 1871 spilte hun i selve «løvens hule», Leipzigs Gewandhaus, der en uvanlig overstrømmende kritikk sammenlignet henne med deres egen klavervirtous Clara Schumann.
Nå strømmet konserttilbudene inn. Erika kunne velge og vrake i tilbud fra hele Europa og Amerika, men valgte i 1874 ekteskapet med legen Oscar Nissen. De fikk to barn, og i noen år viet Nissen seg mest til familielivet og undervisning.
Deretter var det særlig hovedstadspublikummet som fikk glede av Nissens konsertvirksomhet. Hun arrangerte årlige orkesteraftener som ble både musikalske og sosiale begivenheter. Hun hjalp også utallige unge musikere fram ved å spille på deres konserter. Med henne på programmet var de sikret publikum, og publikum var sikret musikk av høy kvalitet. Hun ønsket alltid å hjelpe andre kunstnere, men falt i unåde hos deler av Kristiania-miljøet da hun ble venstresympatisør og kvinnesaksinteressert, fortalte hun i et brev til Edvard Grieg i 1884.
Som musiker var hun likevel alltid respektert. I 1899 besøkte hun Bergen sammen med sin sønn, pianisten Karl Nissen. Ifølge Revyens musikkritiker Joachim Lampe gjorde mor og sønn auditoriet stille: «Man sidder stille i en Kirke. Og naar Erika Nissen spiller, saa er vi i Kirke ... hos Erika Nissen er Musiken kneisende Arkitektur, med de høieste, reneste og fineste linjer.» For Erika Lie Nissen var hver konsert også en gudstjeneste, dypt religiøs som hun var. Hennes sosiale engasjement var også dypt, og en dag i uken holdt hun åpent hus for fattige.
Ekteskapet med Oscar Nissen ble oppløst i 1895. Året før hadde Erika Lie Nissen, som første kvinne og utøver, fått statens kunstnerlønn, og hun bygde nå opp et nytt liv sammen med søsteren Ida og barna. Hun fortsatte med konserter og veldedig arbeid. Den siste vinteren hun levde, insisterte hun tross dårlig helse på å holde veldedighetskonserter: «Fattigdom gjør ofte saa ond. Derfor vil jeg spille, spille lidt godt ind til dem.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.