Før andre verdenskrig var befolkningen relativt homogen. Ifølge folketellingen i 1934 var det 88,1 prosent estere, mens det var 8,2 prosent russere, 1,5 prosent tyskere og 0,7 prosent svensker.
Russerne bodde i øst, tyskerne mest i byene og svenskene langs kysten og på øyene i nordvest (se estlandssvensker). Sovjetunionens annektering, krig, deportasjoner og flukt reduserte den estiske befolkningen med 25 prosent, fra 1 136 000 i 1939 til 854 000 i 1945. En konsekvens av krigen var at de fleste tyskerne og svenskene utvandret til henholdsvis Tyskland og Sverige, og rett etter krigen utgjorde esterne 97,3 prosent av befolkningen.
Etter 1945 fant det sted en massiv immigrasjon til Estland fra andre regioner i Sovjetunionen. Siden Estland erklærte sin uavhengighet i 1991 har imidlertid den estiske andelen av landets befolkning økt og utgjør 67,8 prosent, mens den russiske andelen av befolkningen er blitt redusert til 22,5 prosent (2024).
For å øke den yrkesaktive andelen av befolkningen ble pensjonsalderen økt fra 63,5 år for menn og kvinner i 2018 til 65,0 år i 2024.
69,8 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). De fem største byene er Tallinn, Tartu, Narva, Pärnu og Kohtla-Järve.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.