I 1997 fikk Fiji en ny grunnlov uten åpen rasediskriminering. Samme år ble landet igjen medlem av Det britiske samveldet. Etter valget i 1999 ble Mahendra Chaudhry Fijis første indiskættede statsminister. Hans eneste år ved makten ble dramatisk, med vold og sivil ulydighet fra Fiji-nasjonalister. 19. mai 2000 trengte en gruppe væpnede menn seg inn i parlamentsbygningen; Chaudhry og 30 andre ministere og toppembetsmenn ble holdt som gisler i åtte uker.
Kupplederen George Speight lanserte seg som forkjemper for urbefolkningen og truet med å drepe gislene. Indere ble utsatt for vold og trakasseringer. 4. juli innsatte de militære en sivil interimsregjering uten indiskættede statsråder under Laisenia Qarase. 29. juli ble Speight anholdt sammen med mange av sine tilhengere; kupplederen ble i 2002 dømt til døden for høyforræderi, men straffen ble senere omgjort til livsvarig fengsel.
Ved valget i 2001 seiret Laisenia Qarase med sitt nye Forente Folkeparti (SDL). I strid med grunnloven dannet han en ren fijiansk regjering, men høyesterett påbød ham i 2003 å gi indiskættede statsråder fra Labour Party (Arbeiderpartiet) plass i regjeringen.
Under et nytt kuppregime i 2006 kunne to valg ha lagt grunnlag for demokratisering, men førte derimot til sterk politisk turbulens og et nytt militærkupp. Hæren erklærte valgresultatene for ugyldige og tok regjeringsmakten under ledelse av forsvarssjefen, kommandør Frank Bainimarama. Bainimarama ble statsminister i 2007.
Forut for kuppet var president Ratu Josefa Iloilo blitt gjenvalgt av høvdingrådet for en ny femårsperiode. Parlamentsvalget to måneder senere ga knepent flertall, og dermed fornyet mandat, til statsminister Qarase og hans fijinasjonalistiske Forente Folkeparti (SDL). Også største opposisjonsparti – det indiskdominerte Arbeiderpartiet – beholdt sine ministerposter. De to dominerende partiene gjenspeiler polariseringen mellom etniske fijianere (melanesiere) og den indiskættede delen av befolkningen. Den etniske todelingen danner fortsatt et dypt politisk skisma.
Etter gjenvalget fremmet Qarase et omstridt lovforslag om amnesti for noen av lederne for kuppet i 2000. Omstridt var også et vedtak om tildeling av landområder til etniske fijianere. Etter noen måneders politisk dragkamp grep kommandør Josaia Bainimarama makten 5. desember 2006. Kupplederen anklaget regjeringen for å være korrupt og for å diskriminere etniske indere. Bainimarama ga seg selv posten som statsminister, men lot president Iloilo fortsette. Mahendra Chaudhry, Fijis første indiskættede statsminister, som i år 2000 ble styrtet ved et kupp, fikk viktige statsrådsposter i kuppregjeringen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.