Det finske forsvaret (Puolustusvoimat) er Nordens sterkeste forsvarsmakt, med en krigsstruktur på 280 000 soldater og en reserve på rundt 900 000. Med utspring i flere kriger på 1900-tallet, og trusselen fra Sovjetunionen under den kalde krigen, har Finland hele tiden opprettholdt et sterkt folkeforsvar basert på verneplikt. Tyngdepunktet i den finske militære strukturen er hærstyrker, støttet av et sterkt luftforsvar og en mindre marine. Fra 2023 er Finland medlem av NATO. Siden 1956 har finske styrker deltatt i internasjonale militære operasjoner.
Utviklingen av den finske forsvarsmakten, særlig etter andre verdenskrig, har vært preget av forholdet til den store naboen i øst, Sovjetunionen, og deretter Russland. Finland, som før selvstendigheten i 1917 inngikk i det russiske riket, ble i 1939 angrepet av Sovjetunionen i Vinterkrigen. I den såkalte Fortsettelseskrigen gikk Finland, i allianse med Nazi-Tyskland, til angrep på Sovjetunionen og ble i 1944 tvunget til å inngå en fredsavtale som medførte at finnene måtte avstå flere landområder.
Etter krigen forble Finland militært nøytralt og balanserte sikkerhetspolitisk mellom øst og vest. Denne politikken bygde blant annet på et sterkt, nasjonalt og allianseuavhengig forsvar. Som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 valgte Finland å gå inn i NATO. Landet hadde allerede i flere år deltatt i det nordiske militære samarbeidet og styrket det bilaterale samarbeidet med flere land, særlig Sverige, men også USA.
En selvstyrt del av Finland, Åland, er helt siden 1856 demilitarisert, og innbyggerne er unntatte verneplikt. Finlands inntreden i NATO har ikke endret Ålands status.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.