Glomma Papp AS er en norsk bedrift grunnlagt i 1931 av Emil Iversen som Gresvig Pap & Papir.
Bedriften produserer bølgepapp og emballasje med returpapir som råstoff. Hovedkontoret ligger i Sarpsborg.
Glomma Papp & Papir A/S
Sarpsborg Pap- og Papirindustri A/S
Glomma Papp AS er en norsk bedrift grunnlagt i 1931 av Emil Iversen som Gresvig Pap & Papir.
Bedriften produserer bølgepapp og emballasje med returpapir som råstoff. Hovedkontoret ligger i Sarpsborg.
Gresvig Pap & Papir A/S ble anlagt i 1931 og var et datterselskap av Sarpsborg Pap- & Papirindustri A/S. Morselskapet var stiftet i 1914 av Emil Iversen (1868–1947), født i Christiania (nå Oslo), for å drive emballasjefabrikk i Sarpsborg. Han hadde stor tro på det framtidige markedet for innpakning og emballasje og begynte å eksperimentere med slik produksjon. Iversen hadde vært ansatt som salmester ved papirfabrikken på Borregaard siden 1896, men hadde vært innom flere treforedlingsbedrifter tidligere. Som ung fikk han engasjement ved papirfabrikken til Bentse Brug i Kristiania. En tid var han maskintekniker ved Ranheim Papirfabrikk ved Trondheim og Hunsfos Fabrikker i Vennesla, papirmester ved Union i Skien og salmester ved Holmen Papirfabrikk i Drammen.
Til å begynne med drev han en liten virksomhet hjemme hos seg selv i tillegg til jobben på Borregaard, i det alt vesentlige for salg av papir og poser til lokale forretninger. I 1914 etablerte han landets første bølgepapp-emballasjefabrikk under navnet Sarpsborg Emballagefabrik. Fabrikk var det knapt i ordets rette betydning, for produksjonen foregikk i et rom i bygården han bodde i.
Arbeiderne var en av sønnene og datteren, men også kona og de andre sønnene hjalp til. Selv beholdt Emil Iversen jobben ved Borregaard i enda noen år. Emballasjefabrikken besto av en enkel maskin for framstilling av ensidig bølgepapp. I 1915 hadde han utviklet produksjonen til tosidig bølgepapp. Det var et viktig produkt, fordi det dermed kunne lages pappkasser som var sterke nok til å konkurrere med trekasser. Papp og andre råvarer til produksjonen ble kjøpt, blant annet fra Borregaard, M. Peterson & Søn i Moss og Svelvik Papirfabrik.
I 1918 sluttet Iversen på Borregaard for å vie seg fullt og helt til sin egen fabrikk, som han flyttet til en egen bygård i Sarpsborg. Den fikk etter hvert navnet «Pappgården». Fabrikken hadde da en arbeidsstokk på 20 personer. Det voksende firmaet ble samtidig omgjort til aksjeselskapet Sarpsborg Pap- &
Papirindustri og fikk overdratt emballasje- fabrikken. Samtidig ble nye maskininvester- inger gjort. Selv ble Emil Iversen disponent, mens sønnen Einar ble teknisk leder for be- driften. Depresjonen som rammet verdens- økonomien i 1920-årene skapte økonomiske problemer også for Iversens bedrift, som måtte nedskrive aksjekapitalen til det halve. I 1924 overtok familien Iversen alle aksjene i selskapet, slik at virksomheten igjen framsto som en familiebedrift.
Utover i mellomkrigstiden ble det nødvendig å øke produksjonsvolumet og rasjonalisere driften. Iversen bestilte de mest moderne maskinene på markedet. Han ønsket også å være mer uavhengig i forhold til å kjøpe råvarer fra andre fabrikker og ville begynne med egen papp- og papirproduksjon. Derfor ble den gamle Gresvik chemiske Fabrikk på Onsøy ved Fredrikstad oppkjøpt. Den var anlagt i 1873 for produksjon av oksalsyre. Et nytt aksjeselskap ble stiftet, Gresvik Pap- & Papir A/S. Driften kom i gang i 1931 med én papirmaskin og én pappklebemaskin.
Produksjonskapasiteten kom etter hvert opp i cirka 3000 tonn papir og 10 000 tonn papp per år. Fabrikken var den første i landet som klebet papp både med asfalt og lim. Resultatet var massivpapp som ble bearbeidet til emballasje i fabrikken i Sarpsborg. 1930-årene var tiåret som pappemballasje fikk sitt definitive gjennombrudd, og Sarpsborg Pap- & Papirindustri A/S. ble den ledende leverandøren i bransjen.
Emballasjefabrikken i Sarpsborg ble etter hvert for liten, og i 1937 ble den betydelig utvidet. Etter andre verdenskrig ble en ny moderne fabrikkbygning reist med nye maskiner for emballasjeproduksjonen. Nesten 600 arbeidere var da ansatt i selskapet. Også fabrikken på Gresvik trengte modernisering etter krigen, men istedenfor å investere der, ble produksjonen flyttet til Sarpsborg. Sarpsborg Pap- & Papirindustri kjøpte Borregaards nedlagte Hafslund Sulfitfabrik for dette formålet i 1947. Der ble det installert en ny stor papirmaskin med årlig kapasitet på 10 000 tonn og en moderne klebemaskin for massivpapp. Drift kom i gang i 1955. Samtidig med flyttingen ble selskapsnavnet endret til Glomma Pap- & Papir A.S, i dag Glomma Papp AS.
I 1953 ble det meste av fabrikken i sentrum av Sarpsborg ødelagt i brann, men en ny og større fabrikk ble reist med betydelig økt pro- duksjonskapasitet. Rundt 1960 ble produk- sjonen basert mer og mer på kraftpapir.
Utviklingen mot stadig større og integrerte produksjonsenheter gjorde det aktuelt å starte samarbeid med en råvareprodusent. Det var naturlig å samarbeide med M. Peterson & Søn i Moss, som gjennom lang tid hadde spesialisert seg på produksjon av kraftpapir til bølgepappindustrien, og som tidligere hadde levert en stor del av råstoffet til emballasjefabrikken. Resultatet ble at M. Peterson & Søn i 1961 kjøpte opp Sarpsborg Pap- & Papirindustri og overtok emballasjefabrikken, senere kalt Sarpsborg Papp.
Glomma Papp har fortsatt virksomheten på Hafslund fram til i dag. Gode tider på slut- ten av 1960-årene førte til at Glomma-bedriften i 1969 overtok Yven Papirfabrikk ved Greåker utenfor Sarpsborg og drev den som et datterselskap under navnet A/S Tune Papirfabrikk. Emballasjeproduksjonen var i sterk ekspansjon og Glomma Papp trengte større tilgang på papir. Papirfabrikken på Tune ble ombygd for å kunne levere papir til emballasje. Kapasiteten ble også utvidet til 14 000 tonn papir per år. På Hafslund ble det gjennomført effektiviseringstiltak. Samtlige avdelinger av Glomma Papp økte sin produksjon med 20–30 prosent på denne tiden. Tune Papirfabrikk ble nedlagt i 1977 på grunn av dårlig lønnsomhet.
I 1960-årene satset Glomma Papp også på nye produkter og produktutvikling. Massivpapproduksjonen ble på begynnelsen av tiåret erstattet med bokpapp. Gjennom å investere i nytt bølgepappanlegg satset bedriften i 1964 på den nye pappkvaliteten E-flute under varemerket Minipapp. Satsingen ble oppfattet som helt nødvendig for å kunne hevde seg på emballasjemarkedet. I 1989 var det nye produktet F-flute, såkalt Mikropapp, som skulle konkurrere med kartong. I 1980 var produksjonen rundt 10 000 tonn bølgepapp og 15 000 tonn papir. 5000 tonn ble levert i form av bok- og permpapp. Den gang dekket Glomma Papp AS 90 prosent av markedet for bok- og permpapp i Norge, og 50 prosent av markedet i Sverige. Cirka 280 arbeidere var ansatt ved fabrikken.
Returpapir har hele tiden vært råstoffet i Glomma Papps produksjon. Både Tune Papirfabrikk og fabrikkene på Gressvik og Hafslund hadde spesialisert seg på å utnytte dette råstoffet. Det var naturlig at Glomma Papp var en av initiativtakerne til dannelsen av A/S Industrifiber, som er et firma eiet av papirfabrikker som bruker returpapir til sin produksjon. Firmaet ble stiftet for å gjøre innsamling og innkjøp av returpapir så rasjonelt som mulig. Senere ble A/S Returpapir etablert for spesielt å hjelpe virksomhetene i Oslo-området. I dag er returpapir en viktig råstoffkilde for treforedlingsindustrien generelt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.