Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Jacques Marie Lacan

Jacques Marie Émile Lacan

Uttale
lakˈã
Født
13. april 1901, Paris, Frankrike
Død
9. september 1981, Paris, Frankrike
Jacques Lacan, 1976
Jaques Lacan etter en forelesning ved Sorbonne-universitetet, 1976.
Jacques Lacan, 1976
Av /Getty Images.

Jacques Marie Lacan var en fransk psykoanalytiker og filosof, og regnes som en av de viktigste psykoanalytikerne siden Sigmund Freud. Han har hatt stor betydning både innen psykologi og humaniora.

Bidrag til psykoanalysen

Lacan mente at moderne psykoanalyse hadde underspilt viktige aspekter av Freuds lære, og ønsket å vende tilbake til en nærlesning av Freuds originaltekster. En av tingene psykologene innen objektrelasjonsteori mistolket ifølge Lacan, var at de tilla det bevisste ego altfor stor betydning. Lacan hevdet derimot at det ubevisste id spilte en mye større rolle i psyken, og at man burde vende tilbake til bøkene av Freud som handler om hvordan det ubevisste kommer til uttrykk gjennom spøker, forsnakkelser og drømmer.

En av Lacans mest kjente påstander er at det ubevisste sinnsliv er strukturert på samme måten som et språk, med sine grammatikalske og semantiske strukturer. Hans utvikling av Freuds teori om begjæret og hans lære om menneskets forhold til symbolene har spilt en rolle innenfor mange fagområder.

Han er også kjent for å ha delt det psykiske livet inn i tre deler:

  • DET IMAGINÆRE er menneskets evne til å identifisere seg med bilder eller serier med fragmenterte bilder som til sammen danner et hele. Et eksempel er etableringen av selvbevissthet som barnet opplever når det ser seg selv i speilet, noe Lacan kalte speilstadiet. Videre etablerer barnet selvbevissthet ved å «speile seg» i andre mennesker, altså observere deres reaksjoner på seg selv og identifisere seg med dem.
  • DET REELLE kommer før symboliseringen, altså før språket. Det reelle er menneskets begjær og traumer – noe det ikke er fullt mulig å sette ord på eller forklare.
  • DET SYMBOLSKE er språket, nettverket av ord, meninger og verdier som strukturerer kulturen, samt mulighetene for identitetsbygging som er tilgjengelige for subjektet.

Bøkene til Lacan er preget av flertydighet og ironi, og inneholder både spøker, ordspill og selvmotsigelser. Hans stil er påvirket av Stéphane Mallarmé og andre franske diktere og skiller seg sterkt fra vanlig medisinsk fagspråk.

Lacan stod i et delvis konfliktfylt forhold til etablert psykiatri, men bidrog sterkt til å styrke forbindelsene mellom psykoanalysen og språk-, litteratur-, og samfunnsvitenskapen.

I den feministiske teorien har blant annet Luce Irigaray og Julia Kristeva bygget videre og tatt et kritisk oppgjør med Jaques Lacans teorier. Lacan har også vært viktig for den slovenske filosofen Slavoj Žižek, som bruker psykoanalyse til å analysere underliggende ideologiske strukturer og mekanismer i samfunnet.

Biografi

Lacan vokste opp i en katolsk familie i Montparnasse, Paris. Han gikk på Collège Stanislas, der han fordypet seg i religion- og latinstudier. I samme periode ble han interessert i den jødiske filosofen Baruch Spinozas tekster og tankene hans rundt muligheten for guds eksistens.

Han begynte på medisinstudiet i 1920 og spesialiserte seg i psykiatri. I 1931 begynte han å lese bøkene til Sigmund Freud, noe som kom til å vise seg bestemmende for hans senere karriere. Mellom 1932 og 1938 var han i analyse hos Rudolph Löwenstein, en av de mest kjente psykoanalytikerne i Det Psykoanalytiske Selskap i Paris (SPP, Société Psychoanalytique de Paris).

Samtidig opprettholdt han kontakter med den surrealistiske bevegelsen, som også var påvirket av psykoanalysen. Han var en venn av både André Breton og Salvador Dali, og skulle senere bli Pablo Picassos private lege.

I 1953 forlot han og en gruppe andre psykoanalytikere SPP for å starte en alternativ gruppe (SFP, Société Francaise de Psychoanalyse). Senere ble han kastet ut av SFP på oppfordring av IPA (International Psychoanalytical Association), før han startet sin egen skole (EFP, École Freudienne de Paris).

Mellom 1953 og 1981 holdt han sine populære, innflytelsesrike, ukentlige forelesninger. Disse har blitt utgitt posthumt av Jacques-Alain Miller.

Les mer i Store norske leksikon

Hovedverker

  • Écrits (Skrifter, 1966; ny og utvidet utgave 1999)
  • Séminaire (Lacans forelesninger 1953-1981)

På norsk

  • Det symbolske: skrifter i utvalg, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (1985).

Eksterne lenker

Litteratur

  • Haugsgjerd, Svein (1986). Jaques Lacan og psykoanalysen: en presentasjon av Lacans liv og verk, Gyldendal.
  • Rekdal, Bjarte (1989). Ein introduksjon til Lacans psykoanalyse, Møre og Romsdal distriktshøgskule, Volda.
  • Žižek, Slavoj (2006). How to read Lacan, London: Granta Books.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg