Johannes V. Jensen

Jensen blir først og fremst hyllet for sine fortellermessige og lyriske kvaliteter. Han blir ansett for å være en nyskapende formkunstner, en solid lyriker og en fengslende prosaforteller. Særlig kjent er han for sine myter – en sjanger han selv fant på. Andre deler av forfatterskapet har havnet i skyggen, tydeligst hans formidling og videretenkning av evolusjonshistorisk tankegods, inspirert av Darwin. Som mye av lignende tankegods fra denne tiden er Jensens refleksjoner og tanker preget av rasistiske oppfattelser, som ikke står seg like godt i dag. Jensen tok selv sterk avstand fra den nazistiske fargingen tankegodset fikk på 1930-tallet.

Jensen debuterte i 1896 med romanen Danskere, fulgt av Einar Elkær i 1898, som begge var preget av den litterære stilretningen symbolismen, via den danske forfatteren Johannes Jørgensen. Jensen anså imidlertid samlingene av noveller og historier, Himmerlandshistorier, som den ordentlige starten på sitt forfatterskap. Himmerlandshistorier regnes som et av høydepunktene i den jyske hjemstavnsdiktning, og kom i tre deler, den første i 1898 (andre samling 1904, tredje 1910, en samlet utgave i to bind 1933).

Sentralt i forfatterskapet står Kongens fald (1899–1901; norsk oversettelse Kongens fall, 1938), en historisk roman skrevet i modernistisk stil, som i årenes løp har vunnet flere kåringer over mesterverker i dansk litteratur, og i 2007 ble innlemmet i den nyetablerte offisielle danske kulturkanon. Boken blir lest som et forsøk på å forklare dansk sinns utvikling og egenart, og handlingen er lagt til den danske kong Christian 2s tid på 1500 og 1600-tallet, en tid som dekker over hendelser som Det Stockholmske blodbad.

Den gotiske renaissance (1901) er et programskrift for moderne hedenskap, for realitetssans og angelsaksisk ånd, hvor Jensen fremsetter ideen om det gotiske folket kom fra Jylland, hvor Jensen selv kommer fra – en ide han kommer tilbake til i flere utgivelser senere. Han foretok flere reiser til USA, noe man kan se i romaner som Madame d'Ora (1904, dramatisert som Sangerinden, 1921, norsk radioteaterversjon Sangerinnen, 1962) om en moderne Faust-skikkelse, og dens fortsettelse Hjulet (1905). I 1906 kom hans epokegjørende samling Digte, som senere ble fulgt av flere andre samlinger: Aarstiderne (1923), Verdens lys (1926), Den jyske blæst (1931) og Paaskebadet (1937). På norsk utkom Dikt i utvalg i 1957.

Teknisk sett skapte Jensen en ny sjanger, nemlig det perspektiviske prosastykke «myten». Mytediktningen ble innledet med Myter og jagter (1907) og Nye myter (1908), og sistnevnte år begynner også en ny avdeling av hans forfatterskap med Bræen; myter om istiden og det første menneske (norsk oversettelse Breen: myter om istiden og det første menneske, 1957). Han behandler sjangeren i sin avhandling Myten som kunstform i Aarbog (1916).

Teorien om de nordiske folks plass i historien som ble framsatt i mytene, ble utdypet i de verkene han sammenfattet under fellestittelen Den lange rejse (samlet utgave i to bind, 1938), og som i den rekkefølge han selv ville ha dem lest, er Det tabte land (1919), Bræen (1908), Norne-Gæst (1919), Cimbrernes tog (1922), Skibet (1912) og Christofer Columbus (1921). En redegjørelse for ideen med romanrekken, med mange selvbiografiske opplysninger, gav han i Æstetik og udvikling (1923). Mytene ble samlet i en trebinds utgave i 1924, senere kom seks nye samlinger.

Nye reiser i 1913–1914 (India, Kina, Amerika) ble opptakten til en rekke kronikker og senere samlinger av artikler og tidsbetraktninger, Aarbog 1916 og Aarbog 1917, og til novellene Olivia Marianne (1915). I 1916 kom en samlet utgave av hans skjønnlitterære Skrifter i åtte bind. I essaysamlingen Introduktion til vor tidsalder (1916), delte han erfaringer fra reiser verden rundt, hvor han beskrev de forskjellige rasene som utviklingstrinn i menneskehetens historie.

En ny periode i Jensens produksjon markeres med utsendelsen av et «tidsskrift for litteratur, biologi og samfundsspørgsmaal» som han under navnet Forum redigerte og hovedsakelig skrev selv i 1923–1924. Hans forsøk på å være filosof og skape utviklingslærens etikk er delvis opptrykt i essaysamlingen Evolution og moral (1925), som ble fulgt av samlingene Dyrenes forvandling (1927), Aandens stadier (1928) og Vor oprindelse (1941). Andre artikkelsamlinger av dels filosofisk, dels kunsthistorisk innhold er Det blivende (1931), Form og sjæl (1936) og Thorvaldsen (1938).

Av skjønnlitterære arbeider kan også nevnes romanene Dr. Renaults fristelser (1935) og Gudrun (1936; norsk oversettelse Gudrun, 1953, adaptert til film i 1963), og skuespillet Darduse (1937). Fra reiser i Norden og Amerika er stoffet hentet i Paa danske veje (1931), Fra Fristaterne (1939) og Nordvejen (1939). Dessuten foreligger en revidert utgave av Digte (1948) og av Myter (1946, i to bind).

Jensen er sterkt represesentert i Den danske højskolesangboken, en sangbok brukt på folkehøyskoler over hele Danmark, som jevnlig kommer i nye utgaver. I den nyeste versjonen er han representert med sanger som «Danmarkssangen» og «En Sømand har sin Enegang». Som dikter har han skrevet en rekke portretter i diktform, blant annet om Bjørnstjerne Bjørnson.

Jensen var dessuten en produktiv oversetter. Han oversatte flere dikt av Walt Whitman, verker av Rudyard Kipling (sammen med Aslaug Mikkelsen) og Hamlet av Shakespeare (hvor han ifølge kritikere tok seg en del friheter). Han ble tildelt æresprisen i Dansk oversætterforbund i 1949.

Som dramatiker er han mindre kjent, men flere verk er dramatisert av dansker utvandret til området rundt Chicago.

Jensen var bror til forfatteren Thit Jensen. Han begynte å studere medisin, og påbegynte litteraturkarrieren for å finansiere studiet, ved å skrive spenningsromaner som føljetonger i aviser, utgitt under pseudonymet Ivar Lykke. Gjennom store deler av livet var han en aktiv samfunnsdebattant, og var særlig kjent som kronikør i den danske avisen Politiken. Privat var han billedhugger, og laget flere byster, som kan beskues i hans hjem i Farsø. Hjemmet er senere omgjort til et museum for ham og hans søster.

• Danmarks litteratur
• Teater i Danmark
• Danmarks historie

• Nobelstiftelsens nettsider om Johannes V. Jensen
• Johannes V. Jensen og Thit Jensen museum
• Jensen i Dansk Forfatterleksikon
• verker om og av Jensen i Internet Archive
• Jan Harald Landro: Johannes V. Jensen (Nasjonalbiblioteket)
• Jensens verker i Nasjonalbiblioteket
• Originalmanuskript til Kongens fald (Det Kongelige Bibliotek i København)

• Andersen, Harry: Studier i Johannes V. Jensens forfatterskab, 1972
• Elbek, Jørgen: Johannes V. Jensen, 1966
• Elbrønd-Bek, Bo & Aage Jørgensen, red.: Jordens elsker: synspunkter på Johannes V. Jensen, 1989
• Friis, Oluf: Den unge Johannes V. Jensen : 1873–1902, 1974
• Handesten, Lars: Johannes V. Jensen : liv og værk, 2000
• Jørgensen, Aage & Anders Thyrring Andersen, red.: Et spring ind i et billede: Johannes V. Jensens mytedigtning, 2000
• Jørgensen, Aage: Litteratur om Johannes V. Jensen : en bibliografi, [ny udgave], 1998
• Jørgensen, Aage et al (red): På tværs af grænser. Johannes V. Jensen i europæisk og genremæssig perspektiv, Scandinavisch Instituut, 2011
• Nedergaard, Leif: Johannes V. Jensen : liv og forfatterskab, andre udgave, 1993
• Wivel, Henrik: Den titaniske eros: drifts- og karakterfortolkning i Johannes V. Jensens forfatterskab, 1982