Juan Perón

Perón vant presidentvalget i 1946 med 53% av stemmene. Det var gode økonomiske tider for Argentina, og Perón gjennomførte omfattende sosiale tiltak og reformer. Disse skaffet ham og hans ektefelle Evita Perón enorm popularitet, særlig blant arbeiderklassen.

Han bygde opp en bred politisk allianse, med arbeidere, kirken, industrieiere og militære som sentrale aktører. Samtidig nølte han ikke med å stemple de som var i opposisjon til denne alliansen som fiender av Argentina.

Perón hadde en svært pragmatisk holdning til politikk og ideologier, og dette gjør det vanskelig å klassifisere politikken hans. Både sosialdemokratiet og fascismen hadde stor innflytelse på ham. På den ene siden utvidet han demokratiet ved å inkludere arbeiderklassen og kvinner i landets politiske system. På den annen side innskrenket han demokratiet ved å undergrave politiske institusjoner og friheter.

Den betegnelsen som passer best på Perón er populist. Han var en karismatisk leder som etablerte et direkte forhold til "folket", og anså mange av de politiske institusjonene som representanter for "eliten" og fiender av folket.

Perón ble gjenvalgt i 1952 med hele 62% av stemmene. Men landet gjennomgikk samme året en økonomisk krise som tvang Perón til å gjøre betydelige innstramninger. Populariteten hans begynte å dale, og i 1954 fikk han den katolske kirken mot seg. Året etter ble han styrtet i et militærkupp og sendt i eksil.

Alliansen av militære og sivile aktører som i 1955 styrtet Perón, prøvde å etablere et demokratisk system som ekskluderte peronismen. De regnet med at oppslutningen om peronismen ville forvitre raskt med Perón i eksil. Men de tok feil, og oppslutningen om Perón forble høy. Dette medførte et udemokratisk og ustabilt politisk system, hvor det partiet som hadde størst velgeroppslutning var forbudt.

Etter 18 år med forbud mot peronistpartiet, økende politiske uroligheter og tre militærdiktaturer (1955–1958, 1962–1963, 1966–1973), ble peronistpartiet igjen tillatt ved valget i 1973. Peronistpartiets kandidat, Héctor Cámpora, vant valget, lot Juan Domingo Perón vende hjem og skrev nesten umiddelbart ut nyvalg. Perón vant dette valget med 62% av stemmene.

Mange argentinere hadde forhåpninger om at Perón kunne bringe landet ut av den dype politiske og økonomiske krisen det befant seg i. Perón døde imidlertid mindre enn et år etter at han ble valgt.

Hans kone og visepresident, Isabel Perón, overtok presidentembetet, men viste seg ute av stand til å hindre økonomisk nedgang, galopperende inflasjon og en kraftig økning i politisk vold. Den 24. mars 1976 ble hennes regjering styrtet i et militærkupp.

• peronisme
• Argentinas historie