Katarina av Aragon

Katarina var yngste datter av den spanske kong Ferdinand 5 «den katolske» av Aragon og dronning Isabella av Castilla. Foreldrenes ekteskap forente de mektigste spanske kongedømmene Aragon og Castilla, som langsomt vokste fram som ett spansk kongedømme etter den gjenerobringen av Iberia som ble fullført i 1492.

Katarina og hennes søsken ble utdannet i humanistisk tradisjon ved det spanske hoffet med fokus på språk og klassisk og religiøs litteratur i en kristen katolsk kontekst. Hun snakket, leste og skrev spansk, fransk og latin, og kunne dessuten lese gammelgresk. Det var først og fremst dronning Isabella, som ikke selv lærte latin før i voksen alder, som hadde insistert på at døtrene skulle få en solid utdannelse. Katarinas lærdom imponerte samtidens humanister som Juan Luis Vives og Erasmus av Rotterdam.

England og Castilla/Aragon var kongedømmer som begge trengte allierte. De fant sammen i fiendskapet mot Frankrike, og forhandlinger mellom landene om ekteskap mellom Katarina og Henrik 7s sønn og tronarving Arthur tok til i 1488. Forhandlingene ble svært langvarige. I tillegg til det foreslåtte ekteskapet, ble også handel og en politisk allianse mellom kongedømmene diskutert. En endelig avtale ble vedtatt først i 1497, men uenigheter om medgiftens størrelse gjorde at Katarina ikke ankom England før i 1501.

Hun giftet seg med Arthur i London 12. november 1501. Da Arthur døde i april 1502, begynte straks forhandlinger mellom England og Spania om et ekteskap mellom Katarina og den nye tronarvingen Henrik. Paven godkjente ekteskapet i 1503, men forhandlingene ble sterkt forsinket av Isabella av Castillas død i 1504 og usikkerhet ved den spanske arverekkefølgen. Henrik 7 av England vurderte dessuten allianser med andre europeiske land, og ventet derfor med å gjennomføre ekteskapet.

I 1509 hadde Katarina ventet i 7 år på en beslutning. Motløs begynte hun å gjøre seg klar til hjemreisen, men da Henrik 7 døde i april samme år, gikk Henrik 8 på offensiven. Han erklærte at han var forelsket i Katarina, og ekteskapet ble inngått i juni 1509.

Katarina ble en svært populær dronning. Hun var kjent for å være dypt religiøs og en stor velgjører som stadig donerte penger til klostre, sykehus og de fattige. I følge enkelte kilder skal hun ha sørget for å skaffe mat og klær til hundrevis av fattige familier i riket.

Ekteskapet mellom Katarina og Henrik var lykkelig, i hvert fall til å begynne med. Kildene tyder på et par som var svært hengivne og oppmerksomme overfor hverandre. Henriks tillit til sin kone kommer blant annet fram ved at han i 1513 lot Katarina fungere som regent mens han selv ledet en engelsk militærekspedisjon i Frankrike. Som regent organiserte Katarina blant annet motstanden mot et skotsk angrep på England som førte til den spektakulære seieren i slaget ved Flodden i 1513, der den skotske kongen Jakob 4 mistet livet.

Fyrster på 1500-tallet hadde som hovedregel relasjoner med kvinner utenfor ekteskapet. Katarina måtte blant annet finne seg i Henriks forhold til hoffdamen Elizabeth Blount, som han fikk en sønn med i 1519. Katarinas egen fødselshistorie er kjent for å ha vært dypt ulykkelig. Av seks barn i var det bare bare datteren Maria (født 1516) som overlevde spedbarnsalderen.

I 1525 fylte Katarina 40 år. Til kong Henriks store fortvilelse hadde hun ikke vært gravid siden 1518. Kongen ønsket seg en ektefødt sønn som tronarving, og lurte på om det kunne være religiøse årsaker til at han ikke fikk det med Katarina. Henrik var ikke så lite av en amatør-teolog og hadde blant annet skrevet en avhandling mot lutheranismen. Nå mente Henrik, på bibelsk grunnlag, at ekteskapet med Katarina var forbannet etter det gammeltestamentlige forbudet mot å gifte seg med sin brors kone. Forbudet han viste til står i 3. Mosebok, kapittel 20, vers 21.

Fra omkring 1527 forsøkte Henrik derfor å få pave Klemens 7. til å oppløse ekteskapet så han kunne gifte seg med den livlige hoffdamen Anne Boleyn. Paven holdt seg imidlertid til den tysk-romerske keiser Karl 5, som var Katarinas søstersønn, og trenerte saken. I 1528 opprettet kardinal Wolsey, som var Henriks allierte, et pavelig tribunal i England for å avgjøre spørsmålet. Den pavelige utsendingen Lorenzo Campeggio kom til England i samme år for å holde oppsyn med rettsforhandlingene.

Under rettssaken holdt dronning Katarina et flammende innlegg der hun sverget på at ekteskapet med Arthur aldri hadde blitt fullbyrdet. Campeggio, som hadde fått hemmelige instruksjoner om å trekke saken ut så lenge som mulig, henviste i 1529 hele saken til paven, og rettssaken ble avsluttet uten noen løsning. I januar 1531 forbød endelig paven Henrik å gifte seg på nytt under trussel om ekskommunikasjon. Dette førte til Henriks brudd med pavestolen og innføringen av reformasjonen i England.

Katarina ble sendt vekk fra hoffet i 1531 og fikk ikke treffe datteren Maria etter dette. I januar 1533 giftet Henrik seg med Anne Boleyn, og i mai samme år erklærte erkebiskop Thomas Cranmer ekteskapet mellom Katarina og Henrik for å være ugyldig.

Katarina fortsatte å kjempe for ekteskapet med Henrik og for at pavens overhøyhet skulle anerkjennes. I 1533 nektet hun å akseptere tittelen enkeprinsesse (princess dowager), og hun insisterte på at hun fortsatt var dronning. Skal vi tro beretningene fra de utenlandske diplomatene ved det engelske hoffet hadde folket stor sympati for Katarina som en bedratt hustru. Anne Boleyn ble til gjengjeld ganske upopulær blant folket.

Etter ha blitt flyttet rundt en stund, kom Katarina i 1534 til Kimbolton slott i Huntingdonshire. Her levde hun i dyp askese og bønn til hun ble syk og døde i januar 1536. Ved obduksjonen rapporterte legene at Katarinas hjerte var helt svart, men det er uklart om dette er ment å være en allegori eller om hun muligens kan ha lidd av en sjelden form for føflekkreft. Hun ble begravet i katedralen i Peterborough.

• Englands historie
• Henrik 8
• Maria 1 (den blodige)

• Bucholz, Robert & Key, Newton (2009) Early Modern England 1485–1714: A Narrative History 2nd Edition. Chichester: Wiley-Blackwell.
• Davies, C., & Edwards, J. (2004). Katherine [Catalina, Catherine, Katherine of Aragon] (1485–1536), queen of England, first consort of Henry VIII. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.