Møtet med den sammensatte amerikanske kulturen fikk avgjørende betydning for Skyllstad. Etter hjemkomsten til Norge har han utrettelig forfektet åpenhet, inklusjon og samhandling på tvers av kulturer, både i utviklingen av fagmiljøet på instituttet og ute i samfunnet. Istedenfor å innta musikkviterens sedvanlige observatørrolle har Skyllstad vært aksjonsorientert.
Virkefeltet har utvidet seg i stadig større spiraler ut fra hans første større arbeid, magistergradsavhandlingen om Edvard Griegs a-moll-konsert, og frem til dagens innsats for musikken og samfunnslivet i Asia. Mellom disse peilepunktene finner vi flere interessante posisjoner: refleksjonen over det moderne Norge gjennom studiene av sentrale komponister, der spesielt Fartein Valen og Arne Nordheim har stått i fokus. Som formann i Ny Musikk fra 1968 til 1970 var Skyllstad en pådriver for å bryte ned båstenkningen i musikklivet, med en rekke friske konserter der jazz- og samtidsmusikere samarbeidet.
Også innenfor tidligmusikken har Skyllstad vært en pioner. Han var en av de første som presenterte fremføringer av eldre musikk på originalinstrumenter. Deretter fulgte vesentlige studier av musikk og ideologi – og av musikkens rolle i totalitære samfunn. Dette ble utvidet til å utforske musikken som en viktig motkraft til totalitarisme og ensretting.
Musikkens funksjon som et møtepunkt mellom kulturer ble viktig, spesielt da innvandringen begynte å sette sitt preg også på det norske samfunnet. Siden 1975 har Skyllstad ledet Intermusic Center, som spesielt har ivaretatt musikalsk samarbeid med flere asiatiske land. Han var også aktiv forskningsleder for Rikskonsertenes innvandrerprosjekt fra 1989 til 1992. Skyllstad har gjennom praktisk arbeid studert hvordan musikalsk samspill kan benyttes som et konflikttransformerende og fredsskapende initiativ, både her hjemme og på Balkan, Sri Lanka og i andre konfliktsoner.
I spennet mellom den verksorienterte musikkviteren og samfunnsforskeren som studerer musikken «utenfra», har Skyllstad klart å beholde en «både-og»-holdning: en følsomhet for musikkens uttrykk og dens estetiske og terapeutiske kvaliteter, samtidig som han ser musikkens funksjoner i form av sosial samhandling og bevissthet. Helt fra de første arbeidene og frem til i dag har dette vært en rød tråd, og det oppsummerer han i et faglig credo: «Fra tidenes morgen har den musiske kommunikasjon vært drivkraften til framveksten av demokratiske samfunnsstrukturer, ja til sosiale strukturer overhodet. Gjennom musikalsk interaksjon skaper to mennesker, folk eller nasjoner noe som er større enn summen av det de skaper hver for seg.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.