Leif Segerstam

Segerstam var av finlandssvensk familie, født i Vasa og oppvokst i Helsingfors. Han hadde musikalske foreldre, viste tidlig talent og spilte som tenåring fiolin og bratsj i Det finske ungdomsorkesteret.

Segerstam ble tatt opp ved Sibelius-Akademin i Helsingfors hvor han studerte fiolin, piano og direksjon. Han debuterte som fiolinist i 1962. Etter å ha fått sitt diplom i 1963 studerte han videre ved Juilliard School i New York i årene 1963–1965 med Jean Morel som lærer.

I 1963 debuterte Segerstam som dirigent med Barberen i Sevilla av Gioachino Rossini i Tammerfors. I 1964 dirigerte han for første gang Finlands Radios Symfoniorkester.

Segerstam var fast kapellmester ved Den finske nasjonaloperaen i perioden 1965–1968, og var i en kort periode operasjef 1973–1974. Han ledet også siden en rekke forestillinger her, blant annet av Richard Wagners operaer, inkludert Der Ring des Nibelungen. Han var også dirigent ved den renommerte og populære Savonlinna Operafestival i Nyslott.

Segerstam ble engasjert som kapellmester ved Kungliga Operan i Stockholm første gang i 1968. Her ledet han forestillinger av et bredt repertoar, som innbefattet både italiensk og tysk opera og nyere verker. Fra 1972 ledet han også forestillinger ved Deutsche Oper i Berlin.

Segerstam var sjefdirigent for ORF Radio-Symphoniorchester i Wien fra 1975 til 1982. Han fortsatte samtidig å lede konserter med Finlands Radios Symfoniorkester, og var sjefdirigent her fra 1977 til 1987. Han ledet dette orkesteret i atskillig samtidsmusikk, og gjorde plateinnspillinger.

Segerstam var sjefdirigent for Danmarks Radios Symfoniorkester fra 1988 til 1995, som den første faste dirigenten etter en periode med utelukkende gjestedirigenter. Deretter ble han sjefdirigent for Helsingfors byorkester i årene 1995–2007. Også med dette orkesteret gjorde han plateinnspillinger.

Segerstam var en etterspurt gjestedirigent i Europa, USA og Australia. I Norge har han gjestet Oslo Filharmoniske Orkester og Trondheim Symfoniorkester.

Segerstam begynte å komponere som tenåring. Han skrev blant annet fire strykekvartetter (1962–1966) og balletten Pandora (1967). En femte strykekvartett ble ferdig i 1970, og i de neste årene skrev han et stort antall strykekvartetter, foruten orkesterverket Patria (1973) og 22 Episoder for varierende besetning (1978–1981).

Fra 1977 skrev Segerstam en serie av orkesterverker som han kalte symfonier. De er over 370 i tallet, består av én sats og er vanligvis av om lag tyve minutters varighet. Verkene er skrevet i et modernistisk tonespråk. De kan sies å innebære en form for aleatorikk, hvor Segerstams spesielle «fripulsative» komposisjonsmåte innebærer at orkesteret spiller uten dirigent, og der det overlates til musikerne selv å løse rytmiske problemer. De kan karakteriseres som en form for musikalske dagboksopptegnelser, og kan kanskje sammenlignes med litteraturens idé om bevissthetsstrøm (stream of consciousness).

Segerstam har ledet et stort antall plateinnspillinger, ikke minst med musikk av komponister fra det 20. århundre, som Charles Koechlin, Florent Schmitt og Alfred Schnittke.

Han har vært en betydelig formidler av nordisk musikk, representert ved finske komponister som Jean Sibelius, Aarre Merikanto, Leevi Madetoja og Einojuhani Rautavaara, likeledes med verker av svenske komponister fra det 20. århundre, som Hugo Alfvén, Karl-Birger Blomdahl, Allan Pettersson og danske som Per Nørgård og Poul Ruders, foruten egen musikk.

• modernisme
• Musikk i Finland