Max Klinger

Klinger debuterte i 1878 med åtte pennetegninger, titulert Über das Thema Christus, som betegnet et brudd med enhver tradisjon og vakte stor oppsikt og forargelse. Han gav deretter ut en rekke grafiske serier hvorpå han flere ganger skapte kontrovers ved å avfeie etablerte konvensjoner i sine motiver. Klinger søkte sjelden verken skjønnhet eller sannhet, men i stedet som regel en ubarmhjertig, uhyggelig og tidvis morbid fantasiverden.

Hans malerier hadde et mildere uttrykk, og blant hovedverkene var Christus im Olymp (1897) og Die Kreuzigung Christi (1900), begge figurrike komposisjoner av stort format med et visst teatralsk tilsnitt. Omkring 1900 begynte Klinger også å interessere seg for skulptur. Hans mest kjente arbeid var det symbolfylte Beethovenmonument (1899–1902), sterkt polykromt og utført i marmor i forskjellige farger.

Klingers kunstneriske teorier og ideer ble også uttrykket i boken Malerei und Zeichnungen (1891). Med sin utforskning av mørke temaer og fantasier influerte han flere betydelige kunstnere innen både ekspresjonismen og surrealismen, blant annet Käthe Kollwitz, Edvard Munch, Max Beckmann, Max Ernst og Giorgio de Chirico. Spesielt blant surrealistene ble han ansett som en ledestjerne.

• grafikk
• symbolisme
• skulptur