Snorres versjon i Gylvaginning begynner med at Tor har gitt seg ut på vandring forkledd som en ung mann. En kveld kommer han til jotnen Hyme. Om morgenen skal Hyme ut for å fiske, og Tor vil gjerne være med. Det får han lov til, selv om Hyme mener at han er litt for spinkel og svak for en slik tur. Hyme sier at Tor må ta med sitt eget agn, og dermed river Tor hodet av en av Hymes okser for å bruke det til åte.
I båten tar Tor årene og ror så langt ut på havet at Hyme blir redd for at de har kommet helt dit Midgardsormen ligger. Det er nettopp dit Tor vil, for hans plan er å fange Midgardsormen. Tor tar et solid tau med en kraftig krok og fester oksehodet på kroken, så slipper han snøret over bord. Snart lar Midgardsormen seg friste av agnet og biter på kroken så den fester seg i ganen dens.
Tor må bruke alle sine voldsomme krefter for å trekke Midgardsormen opp til ripa. Han spenner så hardt imot at han tråkker begge beina gjennom bunnen av båten og ned på havets bunn. Det blir et fryktelig syn: Bølgene slår inn i båten, Tors øyne skyter lyn mot Midgardsormen, som på sin side spytter gift og stirrer ondt på Tor. Dette blir for mye selv for jotnen Hyme, som blir helt blek av redsel. I samme øyeblikk som Tor skal til å knuse Midgardsormens skalle med hammeren Mjølner, griper Hyme kniven og kutter snøret så Midgardsormen slipper unna og glir ned i dypet. Tor blir rasende og slår til Hyme så han faller over bord, slik at bare fotsålene er synlig i havoverflaten. Så vasser han selv ydmyket i land, men når ragnarok kommer og verden går under, skal de to erkefiendene møtes igjen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.