Bergs grunnholdning om rettslig regulering av og samarbeid i forholdet mellom arbeidere og arbeidsgivere ble videreført ved hans arbeid som formann for Arbeidsfredskomiteen av 1930 og Foreningslovkomiteen av 1933. Bakgrunnen for Arbeidsfredkomiteen var blant annet den rollen som Berg som formann for Arbeidsretten hadde spilt under bygningsarbeidernes ulovlige streik i 1928, og som medførte et bedre oppgjør for arbeiderne enn det voldgiftsretten tidligere var kommet frem til. Komiteens mandat var å vurdere hva som fra samfunnets side kunne gjøres for å sikre arbeidsfreden og bedre løsningsmulighetene ved konflikter mellom partene i arbeidslivet. Denne linjen stod i strid med Arbeiderpartiets avvisning av ethvert klassesamarbeid. Men det var samarbeidslinjen som til slutt seiret, idet de tanker som Arbeidsfredskomiteen gav uttrykk for, i stor grad dannet grunnlaget for Hovedavtalen fra 1935 mellom Landsorganisasjonen og Norsk Arbeidsgiverforening. Denne avtalen er med rette betegnet som arbeidslivets grunnlov.
I en tid fylt av konflikter hadde Berg tillit både blant arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Han er senere beskrevet som «den sentrale handlingsideolog» for «den rettslige regulering av forholdet mellom arbeid og kapital». Denne reguleringen gav han et rettsvitenskapelig grunnlag i sitt verk Arbeidsrett, som utkom i 1930 og bygde på forelesninger han hadde holdt ved Det juridiske fakultet. Hadde han ønsket, ville nok denne boken gitt ham den juridiske doktorgrad. Hans innsats på arbeidsrettens felt gjorde ham til «den samlende og bærende personlighet når det gjaldt rettstankens gjennombrudd og grunnfestning i norsk arbeidsliv».
Berg hadde for øvrig en sterk tilknytning til Det juridiske fakultet, og deltok aktivt i arbeidet med revisjonen av det juridiske studium i midten av 1930-årene, og han var medlem av flere bedømmelseskomiteer for professorater. Det var derfor med god grunn at han i 1934 ble innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Bergs levende engasjement for arbeidsrettslige spørsmål førte ham også inn i det internasjonale arbeidet på dette området. Han møtte som norsk representant til Den internasjonale arbeidsorganisasjon i Genève i flere perioder mellom 1925 og 1948.
Av lovarbeid utenfor arbeidsrettens område må særlig nevnes at Berg i 1934 ble formann for den komiteen som skulle legge sluttsteinen for en reform av behandlingen av sosiale saker som var forutsatt i rettergangslovgivningen av 1915, men som bare delvis var satt i kraft. Ett av de store stridsspørsmålene hadde vært om Høyesterett også skulle kunne ha kompetanse til å prøve bevisbedømmelsen når en sak ble innbrakt for denne øverste rettsinstans. Komiteen gikk inn for å gi Høyesterett en slik prøvingsrett, og den ble vedtatt året etter. Med dette var rettergangsreformen av 1915 endelig fullført.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.