Paktens ark

De senere forestillingene om utformingen av Paktens ark er preget av teksten som står i 2. Mosebok 25, 10–22. Ifølge denne teksten ble de detaljerte instruksjonene om hvordan den skulle lages gitt av Gud (Jahve) selv. Det er også Gud som velger ut kunstnerne som skulle utforme den.

Ifølge disse beskrivelsene skulle Paktens ark være en kiste av akasietre, kledd med gull både innvendig og utvendig. Målene skulle være cirka 130 x 80 x 80 centimeter. Festet til selve kisten skulle det være et lokk eller sete (det hebraiske ordet kapporet oversettes svært forskjellig) av rent gull. På lokket skulle det stå to store kjeruber (hebraisk keruvim) som kunne spre sine vinger vannrett ut over kisten. Deres utseende er ikke beskrevet nærmere. Dette var å oppfatte som Guds tronstol, og hans stemme skal ha kommet fra stedet mellom kjerubene (2. Mosebok 25,22).

På sidene av kisten var det festet gullringer, og to bærestenger var festet mellom disse. Slik kunne arken bæres fra sted til sted. Ifølge tradisjonen var arken så hellig at det ble ansett som livsfarlig å se eller røre den. Under vandringen måtte kisten derfor dekkes til, slik at ingen kunne se den hellige gjenstanden.

Tekstene forteller at etter at israelittene ble bofaste i Kanaan, ble Paktens ark plassert i tempelet i Shilo, men kunne hentes ut når folket trengte Guds hjelp. Det fortelles at den en gang ble erobret av filistrene, men at den raskt ble levert tilbake til israelittene (1. Samuelsbok 4–6). Den skal så ha stått flere steder i landet inntil kong David brakte den til Jerusalem. Ifølge tradisjonen sto paktkisten senere i det aller helligste i kong Salomos tempel i Jerusalem. Paktkisten forsvant i forbindelse med den babylonske kongen Nebukadnesars ødeleggelse av Jerusalem i 587-586 fvt. Det sto ingen paktkiste i det nye tempelet som ble reist etter eksilet i Bayblon eller i Herodes' restaurerte tempel i tiden rundt vår tidsregnings begynnelse.

Bibeltekstene gir ingen opplysninger om hvor kisten ble av. Men 2. Makkabeerbok, en tekst fra andre århundre fvt., forteller at profeten Jeremia skal ha begravet kisten i en hule på Nebo-fjellet, i Moab, sydøst for Jerusalem. Mange har forsøkt å finne den, men ingen har hittil lykkes.

Innenfor religionsvitenskapen viser man til at det var vanlig praksis i det gamle Midtøsten å oppbevare offisielle skriftlige avtaler i templene, og slik gi dem guddommens beskyttelse. Både i egyptiske og mesopotamiske templer holdt guden til i templenes innerste rom. Forestillingen om guddommelig medvirken i krig har også paralleller i de andre kulturene i området.

Teksten gir ingen god beskrivelse av hvordan kjerubene så ut. Det er uklart om de hadde menneske- eller dyrekropp. Men fabeldyr eller sfinkser, som ofte hadde løve- eller oksekropp, fuglefjær (ofte ørnefjær) og menneskeansikt var en viktig del av det gamle Midtøstens symbolsystem helt tilbake til 3000-tallet fvt. De tjente ofte som beskyttelse eller som symbol på makt, og var knyttet til både guddommer og konger.

Tronstoler der kjeruber var en viktig del av konstruksjonen, var også utbredt over hele området i andre og første årtusen fvt. En slik stol, der armlenet er formet som en slags kjerub ble for eksempel funnet i Tutankhamons grav. Liknende fremstillinger var også utbredt i Syria og Kanaan (Megiddo og Sidon), ofte utskåret i elfenben.

Paktens ark har en viktig rolle i den etiopiske ortodokse kirke. Ifølge tradisjonen nedstammer det etiopiske kongehuset fra kong Salomo. Han sønn Menelik 1 skal ha fått den ekte paktkisten og tatt den med seg hjem til Etiopia. En kopi skal ha vært plassert i kong Salomos tempel som erstatning. Ifølge tradisjonen skal den riktige arken fremdeles befinne seg i Vår frue Maria av Zion-katedralen (Church of Our Lady of Zion) i Aksum. Den er imidlertid ikke tilgjengelig. Alle ortodokse kirkebygg har en «kopi» av Paktens ark – og denne utgjør det viktigste hellige elementet i kirkene.

Paktens ark, og ikke minst dens vei mot Kanaan, har også vært et utbredt motiv i kunsten gjennom tidene. Med bakgrunn i bibeltekstene har det også vært gjort mange forsøk på å lage modeller av den opprinnelig paktkisten. Resultatet har ofte vært preget av kunstnerens religiøse forestillinger. Mange har fremstilt kjerubene som en slags vakre mannlige engler – en forestilling som ikke gjenfinnes i datidens kulturer.

Paktens ark er en av verdens meste myteomspundne gjenstander. Utallige bøker og artikler forteller om hvordan den fant veien til Aksum eller andre steder i verden, og at den nå endelig er funnet. Ingen har hittil lykkes.

Mest kjent er kanskje Steven Spielbergs film om Indiana Jones. Eventyrfilmen Raiders of the Lost Ark fra 1981 har preget manges syn på Paktens ark.

• Religion i Etiopia
• Det gamle Israel
• Religion i det gamle Israel
• tempel
• Jerusalem – tempel

• Bibel.no: paktkisten