Jødisk og kristen tradisjon lærer at Jahve er evig og alle tings skaper. Ifølge 2. Mosebok 3,14 stammer selve «gudsnavnet» Jahve fra Moses' tid. JHVH er strengt tatt ikke et egennavn, men kan i følge bibelteksten selv oversettes med «Jeg er den jeg er» (2. Mosebok 3,14). Gudens bakgrunn er usikker.
Den opprinnelige uttalen av gudsnavnet JHVH i bibelsk tid er i dag ukjent. Men innskrifter viser at navnet var kjent, ofte i versjonen Jahu. Vi vet også at i det andre tempelets tid (cirka 515 fvt. til 70 evt.) ble dette gudsnavnet kun uttalt kun én gang i året, av ypperstepresten på yom kippur. (Der JHVH forekommer i den hebraiske teksten leser jøder navnet som Adonaj [min, eller vår, Herre]).
Ifølge moderne forskning har Jahve mange trekk til felles med en typisk vestsemittisk storm- og krigsgud, men han assosieres også med vulkaner, ild og røyk (2. Mosebok 19,18). Dette er spesielt for denne guddommen. En annen etymologisk betydning kan ha vært «Han blåser». Mange mener nå at guden Jahve har hatt sin opprinnelse i Midjan, det området som i dag er en del av det syd-vestlige Jordan og det nord-vestlige Arabia. I Midtøsten var det kun i dette området det fantes slike naturfenomener på denne tiden.
Det har også vært hevdet at guden Jahve kunne være en videreutvikling av den kanaaneiske guden El. Bibeltekstene bruker også navnet Elohim (flertall av det semittiske ordet for gud) og også flere andre betegnelser som er mer beskrivende, som Elyon (Den høye), Shaddai (Den mektige) eller Rahum (Den barmhjertige). Han er også Herre, adon. Norske bibeloversettelser bruker oftest Herren. De ulike betegnelsene tyder på at det har dreiet seg om ulike miljøer.
Bibeltekstene gir mange forskjellige bilder av denne guden. Mens tidlige tekster forteller om en gud som vandrer i haven (1. Mosebok 3,8), gir andre tekster et bilde av en som er adskilt fra denne verden. Han bor i himmelen, og når han viser seg, kommer naturen i opprør (Salme 18). Salmenes bok og flere av profettekstene viser at han tenktes å være omgitt av guddommelige vesener. Han kalles ofte Jahve Sebaot (Zevaot), hærskarenes gud, med henvisning til himmelske vesener i hans følge (Salme 89, Amos 6). Han åpenbarer seg og handler gjennom historiske hendelser. Han er også en krigsgud, som hjelper sitt folk i dets kamper mot fienden. Han er hellig og atskilt fra alt som er profant, men også den som hjelper og beskytter den enkelte. I den egenskap blir han også karakterisert som hyrde (Salme 23 og 103). Etter hvert blir Jahve ansett som konge, ikke bare herre over sitt eget utvalgte folk, men i siste hånd konge over alle folk.
I følge bibeltekstene skaper Jahve liv alene, og ikke i samhandling med kvinnelige krefter slik det ellers var vanlig i Midtøstens mytologi. I visdomslitteraturen (Ordspråkene, Job og Forkynneren), som har mye til felles med tilsvarende litteratur fra både Egypt og Mesopotamia, finnes likevel tekster som kan tydes som om Visdommen, som her beskrives som Jahves første skapning, i visse kretser eller perioder, kan være blitt oppfattet som en slags gudinne (Ordspåkene 8–9). (Både den hebraiske originalteksten og jødiske oversettelser bruker her gjennomgående kvinnelige pronomener og verbformer.)
Det blir antatt at det hovedsakelig var profetene som utformet ideen om at Jahve ikke bare var israelittenes gud, men også hele verdens og alle menneskers skaper. Dette gjør alle mennesker i bunn og grunn like verdifulle. Det vokste frem en idé om at det man gjør mot sine medmennesker gjør man også mot Gud, noe som fikk konsekvenser for både etikk- og morallover.
Salmene kan deles inn i tre grupper. En gruppe hymner priser Jahve, som verdens herre, konge og skaper (Salme 8, 103, 104, 135), andre er offentlige klagesalmer som enten ble brukt når krig eller annen ulykke truet landet, eller når kongen eller en annen person var syk eller lidende (individuelle klagesalmer). Man hadde også takkesalmer som ble anvendt når folket eller den enkelte var reddet fra nød. En egen gruppe hymner kalles ofte historiske siden de omtaler hendelser i israelittenes liv (Salme 44, 80, 105, 114).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.