forsoningsdagen

Da tempelet i Jerusalem var jødenes sentrale religiøse samlingspunkt, ble dagen markert med særlige offerritualer i tempelet, frembragt av øverstepresten personlig (3. Mosebok 16). Først var det en offerseremoni i tempelet, der ypperstepresten ba om forlatelse for sine egne og hele folkets synder. Deretter fulgte yppersteprestens eneste årlige inntreden i tempelets aller helligste. Den andre delen av ritualet besto i at en saubukk (syndebukk) ble pålagt alle folkets synder og sendt ut i ørkenen for å dø.

Etter ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i år 70 evt. opphørte tempelkulten, og markeringen av jom kippur ble forflyttet til den enkelte jøde, familien og synagogen.

Ifølge rabbinsk tradisjon er rosh hashana dagen da Gud (Adonai) bestemmer hvert enkelt menneskes skjebne i året som kommer. Frem til jom kippur er det likevel mulig å få endret avgjørelsen, hvis man angrer sine synder og ber om tilgivelse. Jom kippur kalles derfor også yom ha-din, eller dommens dag, siden Gud skal ha fattet sin endelige beslutning på denne dagen.

Rabbinerne lærer at mennesket kan få tilgivelse for alle synder begått mot Gud, men for urett begått mot ens medmennesker må man først søke tilgivelse fra den eller dem det gjelder. Det er derfor vanlig å ordne opp i sine mellommenneskelige forhold før jom kippur. Man kan heller ikke velge å handle uærlig eller umoralsk i løpet av året, i den visshet at man får tilgivelse på jom kippur.

Blant strengt praktiserende sefardiske, og noen ortodokse jøder, er det vanlig å forberede seg til jom kippur gjennom ritualet kapparot, der man symbolsk overfører sine synder til en hane eller høne, som deretter slaktes og gis til de fattige. Noen erstatter dette med å gi pengegaver, og egne bokser til dette formål sette frem i synagogene. I noen ortodokse miljøer er det også vanlig at menn oppsøker et rituelt bad, mikve, før jom kippur.

Dagen innledes med en kveldsgudstjeneste i synagogen og den spesielle bønnen Kol nidre (Alle løfter), der menigheten i fellesskap søker tilgivelse for alle eventuelle uoppfylte løfter gitt til Gud. De faste bønnene er holdt i «vi-form» for å markere at alle er ansvarlige for hverandre, men det er også mulighet for å bekjenne personlige overtredelser.

I løpet av forsoningsdagen er det fem gudstjenester i synagogen, men mange ortodokse menn oppholder seg der kontinuerlig fra solnedgang til solnedgang. Menn bruker tallit (bønnesjal) ved alle gudstjenestene. For å markere at dette er en spesiell dag som handler om renhet og tilgivelse, er synagogens forheng og tekstiler hvite på denne dagen. I askenasiske ortodokse synagoger bruker både rabbineren og kantoren hvite kapper.

Jom kippur avsluttes med den såkalte avslutningsgudstjenesten (Neila), og blåsing i bukkehornet (shofar). Samtidig roper menigheten i kor ut det gamle jødiske ønsket om å møtes «neste år i Jerusalem».

Familien samles deretter i hjemmet for å innta et lett måltid for å bryte fasten. For mange er det tradisjon å begynne forberedelsene til løvhyttefesten, sukkot, denne kvelden.

Dagen markeres også av mange ikke-ortodokse jøder verden over, men det kan variere mye hvor nøye den enkelte overholder fasten, eller hvorvidt man besøker synagogen.

Blant ortodokse og konservative jøder blir fasten overholdt hvis overhodet mulig. Syke mennesker kan likevel spise og drikke ganske små mengder mat, og ta sine medisiner, hvis legen eller rabbineren mener dette er nødvendig. Dette er fordi rabbinerne lærer at ingen religiøs forpliktelse skal true liv eller helse. Ifølge gammel tradisjon skal man heller ikke vaske seg, pynte seg eller sminke seg på denne dagen. Ortodokse jøder bruker heller ikke lærsko.

I staten Israel er alle ikke-livsnødvendige arbeidsplasser stengt, busser og biler kjører ikke, med mindre det dreier seg om liv og helse, flyplassene er stengt, og TV og radio sender ikke. Også ikke-religiøse holder seg gjerne i tilbaketrukket ro for ikke å forstyrre andre. Men mange israelske barn lar seg likevel friste til å sykle på de bilfrie veiene.

• den jødiske kalender
• Religion i Det gamle Israel
• jødedom
• faste – religion
• ritual