Bønner, velsignelser og takksigelser er en viktig del av troende jøders religiøse liv. Bønnene springer ut av en oppfatning om at mennesket kan kommunisere med guddommen, både som enkeltmenneske og som fellesskap. I jødisk tradisjon er det å be både en måte å vise glede på, men også en måte å uttrykke anger og ønske om tilgivelse.
Å be ses på som en religiøs forpliktelse (mitzva) i seg selv. I rabbinsk tradisjon betyr verset i 2. Mosebok 23,25 "Dere skal tjene Herren deres Gud", nettopp at man skal be. Denne plikten er pålagt både menn og kvinner, men i tradisjonell jødedom er det forskjell på hvilke bønner og velsignelser dette dreier seg om. Ifølge gammel tradisjon er menn for eksempel pålagt å be tre ganger om dagen, og til bestemte tider, mens kvinner er fritatt for denne plikten.
Bønnene kan fremsies både alene og i et fellesskap, men å be sammen anses som mest verdifullt. Bønnene skal likevel sies med innlevelse og kjærlighet til Gud, som om de var ens egne personlige bønner.
Felles og fastlagte bønner og velsignelser er en viktig del av jødisk religiøst liv, men det er ikke noe forbud mot å be sine egne bønner når man føler behov for det. Å be personlige bønner ved Vestmuren i Jerusalem er for eksempel en gammel skikk som fremdeles er svært utbredt.
Det er ikke mulig å gi ett svar på når, og hvordan, vår tids jøder ber. Ortodokse jøder følger den gamle rabbinske tradisjonen, og ber de mange velsignelsene og takkebønnene som ledsager tradisjonelle jøder gjennom dagen. Andre oppfatter seg selv mer som kulturelle jøder og praktiserer få eller ingen jødiske skikker.
Også blant de mange som er medlemmer av et jødisk trossamfunn, er det store variasjoner når det gjelder hvor ofte det er vanlig å be de fastlagte bønnene og velsignelsene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.