Ruiner etter et kongepalass i den kanaaneiske oldtidsbyen Ugarit, nord for Syrias hovedstad Damaskus.
Ugarit var en gammel handelsby i det nåværende Syria. Ruinene etter Ugarit ligger i det som i dag kalles Ras Shamra ved Middelhavet, ti kilometer nord for Latakia. Gjennom flere århundrer var byen med omegn et eget kongedømme, dels avhengig av egypterne, dels av hettittene. Byen ble brent og ødelagt en gang mellom 1190 fvt. og 1180 fvt. Den ble helt glemt frem til 1928 da en bonde ved en ren tilfeldighet oppdaget en gammel grav på stedet.
Det er funnet rester etter bosetning i Ugarit fra så tidlig som 6000-tallet fvt., men først på 1900-tallet fvt. kan vi snakke om et handelssted. Byen hadde sin blomstringstid i senbronsealderen (cirka 1450 fvt. til cirka 1185 fvt.), da befolkningen kan ha omfattet rundt 8000 innbyggere i selve byen, og langt flere hvis vi regner med omegnen.
Ugarits plassering gjorde byen velegnet for handel med både Egypt, Mesopotamia og Kypros. Men det skjedde også en kulturell utveksling der gudeforestillinger og myter ble spredt, tilpasset og annektert. På tross av sin rikdom later Ugarit likevel til å ha hatt et svakt militærvesen. På 1300-tallet ble Ugarit en hettittisk vasallstat og måtte yte økonomiske bidrag til de hettittiske herskerne.
Mot slutten av 1300-tallet begynte de såkalte havfolkene å invadere kystene i Levanten. Denne folkevandringen fortsatte i rundt 150 år. Mange kileskrifttavler beskriver overfallene på byene langs kysten. Egyptiske tekster beskriver angrepene på Egypt. Et brev funnet i en viss Urtenus' hus i Ugarit, er en kopi av et brev sendt fra Ugarits siste konge, Ammurapi (cirka 1215–1180 fvt.), til hettittenes visekonge i Karkemish. Ammurapi minner om at han allerede flere ganger hadde bedt om militær hjelp fra hettittene til å bekjempe fiendene. Øyensynlig hadde han ennå ikke mottatt noe, og vi vet ikke om det nå kom noen hjelp. Vi vet bare at Ugarit ble utsatt for en voldsom ødeleggelse og satt i brann like etter. Stedet ble ikke bebodd igjen før mer enn seks hundre år senere.
Mange av de andre gamle bystatene (som Hasor, Megiddo, Lakish) ble også ødelagt i denne perioden. Oppfatningen om at dette kun skyldtes havfolkenes herjinger er nå forlatt. Man peker heller på at havfolkene hadde slik fremgang fordi det allerede var sosial ustabilitet og nedgangstider i de gamle bysamfunnene. Dette kan ha flere grunner, som klimaendringer (tørke), sult, sykdommer og stridigheter bystatene imellom.
Utgravninger av Ugarit begynte allerede i 1929, under ledelse av Claude Schaeffer (1898–1982) fra det arkeologiske museet i Strasbourg og fortsatte (med avbrudd under andre verdenskrig) helt frem til 1970. Andre overtok og fortsatte arbeidet helt frem til år 2000. Allerede på et tidlig tidspunkt ble det funnet rester etter et enormt kongepalass med 90 rom, samt flere store templer som vitner om byens rikdom. Av spesiell betydning er templene viet til gudene Baal og Dagon, et stort antall statuetter og steler.
Gjennom Claude Schaeffers utgravninger fra 1929 av, kom også rike arkiver for dagen. De store tekstsamlingene, skrevet på leirtavler, stammer fra Ugarits siste periode. De første tavlene ble funnet allerede i 1929. Den første tavlen var skrevet på akkadisk, noe som gjorde det mulig å fastslå at funnstedet var den gamle byen Ugarit, kjent fra egyptiske og hettittiske skrifter. Videre tekstsamlinger og arkiver ble oppdaget i 1958, 1973 og 1994. En stor mengde slike Ugarit-tekster finnes i dag, også i norsk oversettelse.
Størst oppsikt vakte de mytologiske tekstene, som gav et nytt og rikere bilde av fønikisk-kanaaneisk religion, med El som den øverste gud og Baal som den unge, kjempende fruktbarhetsgud, samt flere egenrådige og mektige gudinner.
Flere av gudene som omtales i Ugarit-tekstene fikk også innpass i de omliggende kulturenes panteon, og smeltet ofte sammen med disse landenes lokale guddommer. Dette gjelder i stor grad for Egypt, der bilder viser at den kanaaneiske Baal kunne ha samme funksjon som den egyptiske Seth, og bilder av den egyptiske Isis kan til forveksling likne bilder av den kanaaneiske Astarte. Tekstene fra Ugarit kaster også lys over folkereligionen i Det gamle Israel, der både guden Baal og de kanaaneiske gudinnene Ashera, Astarte og Anat var kjente guddommelige skikkelser. Men også en del samfunnsmessige tradisjoner, som leviratekteskap, later til å ha vært felles.
Det ble også funnet kongelister, traktater mellom hettitterkongene og Ugarit-kongen, samt en veldig handelskorrespondanse, med ordbøker til bruk for skriverne, skipslister, varefortegnelser, juridiske dokumenter og brev.
Tekstene er skrevet på blant annet akkadisk, hettittisk, hurrisk og ugarittisk. Det siste er et tidligere ukjent, vestsemittisk språk, beslektet blant annet med tidlig hebraisk. Det skrives med en alfabetisk kileskrift som benytter 30 bokstaver.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.