Dagens Mongolia viser et mangfoldig religiøst landskap. Buddhisme er den mest praktiserte troen i Mongolia, og er fortsatt innflytelsesrik, men det er også en gjenopplivning av sjamanistiske praksiser og en økende interesse for andre åndelige tradisjoner. Regjeringen i Mongolia anerkjenner offisielt religionsfriheten, og offisielt står enkeltpersoner fritt til å praktisere sin tro.
Religion i Mongolia
Pre-buddhistiske og sjamanistiske praksiser
Før introduksjonen av store, organiserte religioner i Mongolia, praktiserte det mongolske folket sjamanisme og animisme. Sjamanistiske praksiser involverte forbindelser med ånder, natur og forfedre. Sjamanene spilte en avgjørende rolle i å formidle mellom menneske- og åndeverdenen. Senere har folkereligionen måtte tilpasse seg buddhismen, og bare blant burjatene (nå i Russland) kunne den gamle folkereligionen med dens gudeverden og sjamaner fortsatt hevde seg.
Buddhisme i Mongolia
Buddhismen ble introdusert til Mongolia på 1200-tallet, først og fremst gjennom interaksjoner med tibetansk buddhisme (lamaisme). Den mongolske herskeren og barnebarn av Djengis Khan, Kublai Khan, omfavnet tibetansk buddhisme, og gradvis ble den til den mest dominerende religionen i regionen. Over tid utviklet det seg en unik form for mongolsk buddhisme, ofte referert til som «gul buddhisme» på grunn av den gule fargen på klosterklærne.
Under Qing-dynastiet i Kina havnet Mongolia under Qing-styre. I denne perioden fortsatte tibetansk buddhisme å blomstre, med Qing-keisere som både støttet og så nedlatende på tibetanske buddhistiske institusjoner.
Kommunisme og religiøs undertrykkelse
På 1900-tallet gjennomgikk Mongolia en periode med kommunistisk styre hvor religiøs praksis, inkludert buddhisme, ble sterkt undertrykt. Klostre ble ødelagt og mange religiøse ledere ble forfulgt. Denne epoken hadde en betydelig innvirkning på praktisering og bevaring av mongolske religiøse tradisjoner. Etter revolusjonen i Mongolia (1921–1924) ble sjamanismen forbudt. Fra 1930 ble det gjennomført en sterkt antireligiøs kampanje som førte til at de i alt over 700 buddhistiske klostre og templer ble stengt. Etter omveltningene i 1990–1991 ble det satt i gang omfattende restaureringsarbeider, og i 1998 var omkring 200 klostre med rundt 3000 munker i virksomhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.