Sametinget

Alle som ønsker å stemme ved sametingsvalget må være registrert i Sametingets valgmanntall.

Valgmanntallets hensikt er å være et register over folk som har anledning til å stemme eller stille som kandidat i sametingsvalg. Det er en utbredt misforståelse at valgmanntallet, som tidligere het «samemanntallet», er et manntall over alle samer i Norge. Utenfor valgmanntallet finner man imidlertid (a) samer som er for unge til å melde seg inn – man kan først melde seg inn etter å ha fylt 18, eller om man fyller 18 i valgåret; (b) samer som ikke ønsker å stemme til Sametinget, og dermed ikke har skrevet seg inn; samt (c) folk som anser seg som samiske, men ikke oppfyller kriteriene Sametingets valgmanntall krever for å skrive seg inn.

For å skrive deg inn i valgmanntallet, må du erklære at du oppfatter deg som same. I tillegg må du skrive under på at du enten er barn av en person som står (stod) i valgmanntallet, eller at du er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som har (hadde) samisk som hjemmespråk, eller at du selv har (hatt) samisk som hjemmespråk. Disse kriteriene kan endres, og det er ofte debatt om hvor høy eller lav terskelen for å melde seg inn skal være.

Det melder seg stadig flere personer inn i Sametingets valgmanntall. Antall personer som står i valgmanntallet økte fra 5500 i 1989 til 20 545 foran sametingsvalget i 2021.

I rene tall har flere og flere velgere stemt ved hvert sametingsvalg. Prosenten av registrerte velgere som stemmer, sank i perioden 1989–2004, steg igjen ved valget i 2005, sank senere igjen, men steg marginalt ved siste valg (2017). Ved første valg var stemmeandelen 75,1 prosent, mens den ved siste valg var på 68,6 prosent (2021).

Fram til valget i 2009 var Norge delt i 13 valgkretser. Dette året ble det imidlertid gjennomført en reform som reduserte antallet til sju og forandra grenseinndelinga.

De nåværende valgkretsgrensene følger ikke fylkesgrensene, men er heller basert på samiske kulturelle skillelinjer, i tillegg til kommunegrensene og den geografiske fordelinga av valgmanntallsinnmeldte. Den norske delen av Sápmi er delt inn i seks valgkretser, mens hele Norge utenfor Sápmi er én valgkrets ved navn Sør-Norge.

Norges sju sametingsvalgkretser er, fra nordøst mot sør:

1. Nuortaguovlu (Østkretsen)
2. Ávjovárri
3. Davveguovlu (Nordkretsen)
4. Gáissaguovlu (Tindkretsen)
5. Viesttarmearra (Vesthavet)
6. Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet)
7. Lulli-Norga (Sør-Norge)

Partilistene som var mest populære i valgene mellom 1989 og 2017 er Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) og Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi, NSR). Etter 2021-valget er de to største partiene på tinget NSR og Nordkalottfolket.

I perioden 1989–2017 fikk AP og NSR alltid til sammen mellom 34 (2005) og 23 (2013) av plassene på tinget. Det er 39 plasser på tinget totalt (med unntak for 2005, da tinget hadde ei kortvarig ordning med fire utjevningsmandater i tillegg). Arbeiderpartiet og NSR har aldri hatt «regjeringssamarbeid», det vil si dannet sametingsråd sammen. I stedet har de enten søkt samarbeid med mindre støttepartier, liksom koalisjonsregjeringer på Stortinget, eller styrt alene fra «mindretallsregjering».

Følgende partier er i perioden 2021–2025 representert på Sametinget:

• Arbeiderpartiet (6)
• Ávjovári Johttisápmelaččaid Listu (1)
• Fremskrittspartiet (1)
• Nordkalottfolket (9)
• Norske Samers Riksforbund (17)
• Samefolkets parti (1)
• Senterpartiet (3)
• Uavhengig (1)

Sametingets plenum, bestående av representanter valgt for fire år av gangen gjennom sametingsvalg, er tingets øverste myndighetsorgan. Vanligvis avholdes plenumsmøter fire ganger i året, samtidig som komitémøtene (se under) går av stabelen. Komitémøtene avholdes før plenum.

Dette organet består av fem sametingsrepresentanter som velges av plenum. Plenumsledelsen innkaller og leder plenumsmøtene. Organet har ellers til funksjon å blant annet utpeke deltakere og representanter til møter og konferanser hvor Sametinget skal være representert. Gjennom Sametingets historie har man som regel valgt en plenumsleder som er del av opposisjonen på tinget, heller enn et medlem av flertallskonstellasjonen. I det nåværende Sametinget er plenumsleder Tom Sottinen (AP).

Sametingspresidenten, Sametingets øverste leder, velges av og blant tingets plenum. Inneværende president er Silje Karine Muotka (NSR).

Sametingsrådet utpekes av presidenten fra Sametingets plenum. I de tilfellene hvor sametingspresidenten må ha en konstellasjon av flere grupper i ryggen for å bli valgt, har saksgangen i praksis vært slik at ulike partilister forhandler for å komme fram til en avtale om å danne «regjering».

Nåværende sametingsråd utgår fra en flertallskonstellasjon av NSR, SP og Ávjovári Johttesápmelaččaid Listu.

Alle sametingsrepresentanter er medlem av en fagkomité som arbeider med en bestemt type saker. Komiteene kommer sammen før møtene i plenum avholdes, og gir innstilling på saker til plenum. Komiteene i det nåværende Sametinget er plan- og finanskomiteen, oppvekst- omsorg- og utdanningskomiteen, og nærings- og kulturkomiteen. I tillegg finnes det et kontrollutvalg og en valgkomité som avgir innstilling til plenum angående valg av representanter til organer i og utenfor Sametinget.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) ble oppretta i 2003 som en kanal for å styrke samisk ungdom sin innflytelse. Medlemmene blir valgt av Sametingsrådet og består av samisk ungdom mellom 16 og 28 år. Utvalget har en fri rolle og kan ta opp de saker de måtte ønske. Sametingets eldreråd ble oppnevnt i 2012 for å avgi uttalelser og råd til Sametingsrådet.

Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker ble etablert i 2011 med det formål å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning følger lover og regler. Nemnda behandler innsendte klager fra tredjepersoner. Den har makt til å avvise klager, treffe nye vedtak i klagesakene, eller sende en sak tilbake til Sametingsrådet.

Sametingets administrasjon ledes av sametingsdirektøren, Inger Marit Eira-Åhrén.

Sametingets administrativt ansatte er for tida fordelt på følgende avdelinger: plenumsstab; kommunikasjonsstab; administrasjon; rettigheter og internasjonalt; Kulturminner, areal og miljø; næring, kultur, helse og bibliotek; oppvekst og opplæring; og språk.

Sametinget er representert i styret til Finnmarkseiendommen (Finnmárkuopmodat) (FeFo), som i tråd med finnmarksloven forvalter størsteparten av Finnmarks areal. Sametinget oppnevner tre medlemmer som skal være bosatt i Finnmark; det samme blir gjort av Finnmark fylkesting. Én av Sametingets styremedlemmer i FeFo skal representere reindrifta. Styreleder velges av styret, og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Om ingen oppnår flertall, tilligger det Fylkestinget å oppnevne leder i oddetallsår, og Sametinget i partallsår.

Når det gjelder endra bruk av utmark, har Sametinget særskilt, men ikke avgjørende, innflytelse. Sametinget bestemmer i utgangspunktet retningslinjene som skal legges til grunn for å vurdere samiske interesser når endra bruk av utmark skal vurderes. Hvis hele mindretallet i en sak om endra bruk av utmark begrunner sitt standpunkt i samiske interesser (vurdert på bakgrunn av disse retningslinjene), og flertallet ikke utgjør mer enn fire styremedlemmer, kan mindretallet kreve at saken forelegges Sametinget. Om Sametinget ikke godtar flertallets vedtak (eller ikke behandler saken innen rimelig tid), kan styrets flertall sende saken videre til Kongen – som da kan avgjøre saken.

Hvis en sak om endra utmarksbruk får tilslutning fra kun tre styremedlemmer, kan de tre andre kreve at saken tas opp igjen. I slike tilfeller er da Finnmarkseiendommen geografisk sett delt i to: på den ene sida har man kommunene Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Nesseby (Unjárga), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Tana (Deatnu) – og på den andre sida de øvrige finnmarkskommunene.

Hvis utmarkssaken som har blitt krevd gjenopptatt kun gjelder de nevnte kommunene, frafaller ett av styremedlemmene som Fylkestinget har utnevnt under behandling av saken. Hvis utmarkssaken derimot kun gjelder de øvrige kommunene, frafaller ett av styremedlemmene utnevnt av Sametinget (dette kan ikke være styremedlemmet som representerer reindrifta). I slike saker avgjøres saken med rent flertall, men mindretallet kan fortsatt anke saken av hensyn til samiske interesser – som nevnt ovenfor.

Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kontrollkomité med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget, Sametinget og Kongen.

Sametingets aktivitetsområde er blant annet retta mot tradisjonelle samiske næringer som fiskeri, duodji (samisk kunsthåndverk), jordbruk og reindrift.

Samisk Utviklingsfond (SUF), som opprinnelig ble etablert i 1975, ble underlagt Sametinget fra 1989. I 2009 ble SUF erstatta av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN). STN har et geografisk virkeområde som vedtas i Sametingets årlige budsjettvedtak. Dette området har opp gjennom historia blitt utvida med nye kommuner og deler av kommuner.

Sametinget har ikke noe formelt ansvar for fiskerisektoren i det samiske området, men som en samisk næring er det innafor deres virkeområde. Marine næringer får årlig næringsstøtte fra Sametinget. Institusjonen arbeider ellers med å sikre retten til fiske for befolkninga i nord, og har ytra ønske om mer lokal forankring av fiskeressursenes forvaltning. Sametinget oppnevner tre av de seks medlemmene i Fjordfiskenemnda for Finnmark, Troms og Nordland. Fylkeskommunene oppnevner de øvrige tre medlemmene.

I motsetning til hva mange tror er samisk reindrift ikke underlagt Sametinget, men Landbruks- og matdepartementet (LMD). Sametinget oppnevner imidlertid tre medlemmer til reindriftsstyret. De øvrige fire oppnevnes av LMD. Reindriftsforvaltninga under LMD, som er lagt til Alta (Áltá), fungerer som sekretariat for reindriftsstyret. Reinbeiteområdenes områdestyrer hadde også to eller tre sametingsoppnevnte medlemmer (av fem eller sju totalt) fram til ordninga med områdestyrer ble avvikla i 2014, og ansvaret overført til statsforvalterne. Det kan også her nevnes at Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til rovviltnemndene i Finnmark/Troms, Nordland og Trøndelag – samt én av fem i Hedmark.

Når det gjelder jordbruk har Sametinget – i likhet med fiske og reindrift – ikke noe formelt ansvar for sektoren, men arbeider for å styrke næringa i de samiske områdene. Jordbruksnæringa får også støtte fra Sametinget. I perioden 2006–2012 gikk 18 prosent av næringsstøtten til denne sektoren.

Hva angår duodji har Sametinget en årlig næringsavtale med duodjinæringas organisasjoner som fastsetter bevilgningene fra sametingsbudsjettet til aktører i denne næringa. I perioden 2006–2010 var duodji den samiske næringa som fikk klart mest støtte fra Sametinget.

Sametinget arbeider for bevaring og styrking av de samiske språkene, og setter av midler til dette både gjennom tilskudd (deriblant grunntilskudd til de samiske språksentrene og søkerbaserte ordninger. Samiske språksentre finnes i dag i kommunene Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Alta (Áltá), Kåfjord (Gáivuotna), Tromsø (Romsa), Lavangen (Loabat), Evenes (Evenášši), Hamarøy (Hábmer), Hattfjelldal (Aarborte), Snåsa (Snåase), Røros (Plaassje) og Oslo.

En særskilt posisjon er gitt kommunene som inngår i Forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er i dag Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Kåfjord (Gáivuotna), Lavangen (Loabat), Tjeldsund (Dielddanuorri) Hamarøy (Hábmer), Hattfjelldal (Aarborte), Røyrvik (Raavrevijhke), Snåsa (Snåase) og Røros (Plaassje).

Disse kommunene har et særskilt ansvar for å tilby informasjon og tjenester til den samiske befolkninga, og får derfor særskilte midler fra Sametinget til å gjennomføre slike tiltak. Følgende fylker er også innafor forvaltningsområdet: Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag Alle disse mottar tospråklighetsmidler fra Sametinget.

Deler av Sametingets språkarbeid foregår også på internasjonalt nivå, blant annet gjennom Samisk parlamentarisk råd (SPR) – som er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom Sametingene i Finland, Norge og Sverige.

• Berg-Nordlie, Mikkel (2011) «Striving to unite. The Russian Sámi and the Nordic Sámi Parliament model». Arctic Review on Law and Politics, vol. 2, 1/2011 p. 52–76.
• Berg-Nordlie, Mikkel & Sigrid Skålnes (2012) Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh – Distriktsgrenseendringer i reindrifta på 1990-tallet i Nordland og Nord-Trøndelag. NIBR-rapport 2012:10
• Josefsen, Eva (2011) «The Norwegian Sámi Parliament and Sámi political empowerment». Minnerup, G. & Pia Solberg (eds) First world, first nations. Brigthon/Portland/Toronto: Sussex Academic Press
• Pettersen, Torunn (2012) «Kapittel 3. Valgmanntall og valgdeltakelse 1989-2009: grunnlag, utvikling og hovedtendenser». Josefsen, Eva & Jo Saglie (red, 2012) Sametingsvalg. Velgere, partier, medier. Oslo: Abstrakt forlag
• Pettersen, Torunn (2012) «Kapittel 5. Fem valg i tretten kretser. Det sametingspolitiske landskapet i Norge 1989–2005». Josefsen & Saglie (red, 2012).
• Pettersen, Torunn (2005) Valgaktuelt 2005. Flere kan stemme ved sametingsvalget. Statistisk sentralbyrå
• Samediggi.no: Sametingets valgmanntall per 30.6.2017
• Selle, Per (2011) Sametingets organisatoriske utfordringer. Ei vurdering .
• Slaastad, Tove Irene (2012) Samiske tall forteller 5 (2012) Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
• Usignert (2009) Sametingsvalet, 2009. Lågare valdeltaking, rekord av førehandsrøyster. Statistisk sentralbyrå

• Finnmarksloven
• Forskrift om valg til Sametinget
• Grunnloven
• Handlingsplan for samiske språk, status 2010
• Innstilling fra Kystfiskeutvalget
• Instruks vedrørende områdestyrenes oppnevning og virksomhet
• Instruks vedrørende Reindriftsstyrets oppnevning og virksomhet
• Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)
• Næringsavtale for duodji 2013
• Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget
• Rutiner for Sametingets klagenemnd
• Veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser
• Sameloven (se spesielt § 1-2, § 1-3, § 1-4 og § 2)
• Sametinget om Konsultasjonsavtalen
• St.mld 28 (2007–2008)