Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Samuel Daniel Nujoma

Sam Nujoma

Født
12. mai 1929, Etunda, Ovamboland, Sørvest-Afrika (nå Namibia)
Sam Nujoma

Sam Nujoma

Av /NTB Scanpix ※.
Samuel Nujoma
Nujoma fotografert som SWAPO-leder i 1978.
Av .

Samuel Daniel Nujoma er en namibisk frigjøringsleder og politiker. Han var president i Namibia fra 1990 til 2005.

Nujoma var en populær men også autoritær president, som kritikerne mente forlot mange av idealene fra frigjøringskampen. Etter å ha innehatt landets øverste embete har han fortsatt å være aktiv i hjemlandets politiske liv. Hans sønn Utoni Nujoma har også valgt en politisk karriere

Tidlige år

Nujoma ble født i Ovamboland i 1929 i det daværende Sørvest-Afrika. I barndommen var han gjetergutt for familiens husdyr, samtidig som han fikk skolegang på kvelden. Etter å ha lært seg grunnleggende skriving og regning fikk han flere småjobber, før han endte med å arbeide som togvert.

I 1959 fikk Nujoma sparken fra jernbanen etter å ha forsøkt å organisere en fagforening. Samme år ble han valgt til leder for Ovamboland People's Organisation (OPO). Organisasjonen jobbet mot Sør-Afrikas kolonistyre. Sør-Afrika hadde fått ansvar for den tidligere tyske kolonien Sørvest-Afrika (nå Namibia) under første verdenskrig. Men i løpet av 1940-og 1950-tallet, da nasjonalistene vant valgene i Sør-Afrika og innførte lovverket som senere skulle bli kjent som apartheid, vokste motstanden også i Sørvest-Afrika. Nujoma og OPO arrangerte mot slutten av 1959 protester mot regimet, som ble hardt slått ned på. I bydelen Old Location, en svart bydel ved hovedstaden Windhoek, endte det med at politiet åpent ild mot demonstranter, og drepte elleve mennesker.

Frigjøringslederen

Massakren tvang Nujoma i eksil året etter, og mens Nujoma var på reise i flere afrikanske land for å samle støtte for en namibisk frigjøringskamp, ble han valgt til leder for det nystartede South West Africas Peoples Organsation (SWAPO). Nujoma opprettet et hovedkvarter i Dar-es-Salaam, Tanzania, i 1961. De første årene av 1960-tallet forsøkte Nujoma og andre namibiske ledere å få FN til å oppheve Sør-Afrikas mandat i Sørvest-Afrika. Men alt i 1962 var Nujoma også åpen for en mindre diplomatisk vei, det året tok han initiativ til South West African Libertaion Army (SWALA). I 1966 ble SWALA til Peoples Liberation Army of Namibia (PLAN), og innledet en væpnet kampanje som skulle vare i 24 år.

Den væpnede kampen vekket oppsikt, og satte også gang i den diplomatiske prosessen. I 1973 ble SWAPO anerkjent av FN som representanter for den namibiske befolkningen, fem år senere, i 1978, vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 435 om Namibias selvstendighet. I regionen var midlertid den kalde krigen blitt varm, og det skulle gå enda et tiår før reelle forhandlinger om sørafrikansk tilbaketrekking kom i gang. I mellomtiden ble Sam Nujoma kjent som en av regionens store frigjøringsledere, stadig på reise for å fremme sitt folks sak.

Presidenten

Namibia

SWAPO-lederen Sam Nujoma under valgkampen i 1999. Nujoma ble innsatt som landets første president 21. mars 1990 etter at hans parti fikk rent flertall ved valget. Han ble gjenvalgt med overveldende margin i 1994 og 1999 og trakk seg tilbake 2005. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

I løpet av 1980-tallet førte PLAN en krig mot sørafrikanske tropper i grenseområdene mellom Sørvest-Afrika og Angola, hvor geriljaen hadde sitt hovedkvarter. Først i 1989 kunne resolusjon 435 settes ut i livet, da Sør-Afrika, SWAPO og Cuba, som også hadde tropper i Angola, kom til en avtale om tilbaketrekking. Avtalen førte til at Nujoma kunne returnere til landet som nå fikk navnet Namibia, for å drive valgkamp.

Ved Namibias første frie valg 1989 vant SWAPO rent flertall, og Nujoma ble landets første president ved selvstendigheten, 21. mars 1990. Nujoma ble valgt til president i direkte valg i 1995. I hele denne perioden dominerte SWAPO namibisk politikk og nasjonalforsamlingen. I 1998 vedtok sistnevnte en grunnlovsendring som lot Nujoma stille som presidentkandidat for en tredje periode. Nujoma vant også sitt siste valg, i 1999, og satt som president fram til 2005, da etterfølgeren Hifikipunye Lucas Pohamba overtok.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg