Shetland

Geologisk er øyene en fortsettelse av Skottland. Det er kupert og når på det nordvestre Mainland opp i 450 meter over havet. Kystlandskapet er fjordlignende med bratte skrenter og er sterkt oppskåret.

Klimaet er påvirket av den milde Golfstrømmen og er utpreget maritimt med milde, stormfulle vintrer og kjølige somrer. Det blåser en kontinuerlig og sterk vind. Middeltemperaturen er i januar cirka 3 °C, i august cirka 13 °C. Årsnedbøren er 1000–1300 millimeter.

Det finnes lite trær på øyene, landet er bevokst med lyng og mose i høyden, gress i lavlandet. Av landpattedyr finnes piggsvin, kanin, hare, brunrotte, skogmus, husmus, røyskatt og oter. Gråsel og steinkobbe er vanlige langs kysten.

Store kolonier med stormfugler, krykkje og alkefugler. Ærfugl, storjo og tallrike vadere er også karakteristiske hekkefugler.

Shetlandsponnien og shetland sheepdog har sin opprinnelse her.

Det drives en del fiske og fiskeforedling, saueavl, håndverksindustri (strikkevarer) og oppdrett av ponnier (shetlandsponnier). Det er betydelig virksomhet i tilknytning til petroleumsutvinningen i Nordsjøen, med blant annet servicebase i Lerwick og stor terminal ved Sullom Voe. Øyene har også noe turisme. Det drives noe jordbruk, hovedsakelig som binæring. Det dyrkes korn, poteter og rotvekster.

Shetland har fergeforbindelse med Stromness (Orknøyene) og Aberdeen (Skottland), samt sommerforbindelse med flere skandinaviske havner.

På Shetlandsøyene tales nå bare angloskotske (lavskotske) dialekter, foruten det offisielle engelske språket.

Norn er et norrønt språk som var i bruk på Shetland, Orknøyene og trolig områder som Hebridene og deler av det skotske fastlandet fra 800-tallet. Norrøne dialekter var i levende bruk på avsidesliggende steder et stykke inn på 1700-tallet. Likesom på Orknøyene er mange norrøne ord bevart i de angloskotske dialektene.

Det er funnet spor fra steinalder og bronsealder på Shetland, blant annet på Jarlshof. I romertiden bodde det visstnok piktere på Shetlandsøyene. Irske munker kristnet dem omkring år 700. Mot slutten av 700-tallet vendte norske vikinger seg mot øyene og gjorde seg til herre over dem før år 900. De kalte øyene Hjaltland. Etter slaget i Florvåg i 1194 ble øyene knyttet fastere til Norge politisk, og stedsnavn og språk har stadig et nordisk preg. Det var livlig forbindelse mellom Bergen og øyene i hele middelalderen.

Fra 1380 fulgte Shetland med Norge inn i unionen med Danmark. Christian 1 pantsatte dem til Skottland i 1469 som sikkerhet for sin datter Margretes medgift i ekteskapet med Jakob 3. I strid med hans høytidelige løfte ble de aldri innløst, og Danmark avstod Shetland til Skottland i 1590.

Ved den engelsk-skotske unionen i 1707 ble Shetland en del av Storbritannia.

• Skottland
• Skottlands historie
• Skottland – konstitusjonelle forhold

• Jareg, Kirsti MacDonald: Øyene i vest: Hebridene, Orknøyene og Shetland, 2011.