Siri Hustvedt

Hustvedt er født og oppvokst i Northfield, Minnesota, datter av norsk mor, Ester Vegan, og Lloyd Hustvedt, professor i norsk og tredjegenerasjonsnordmann. Hun bodde i korte perioder i Norge, og fullførte eksamen artium i Bergen i 1972. Hun har blant annet arbeidet som bartender, servitør, vitenskapelig assistent og kunstnerassistent, og har en Ph.D. i litteratur fra Columbia University (1986) på en avhandling om språk og identitet i en Charles Dickens-roman. Hun er æresdoktor ved Universitetet i Oslo og underviser i psykiatri ved Weil Cornell Medical College i New York.

I 1982 giftet hun seg med forfatteren Paul Auster, og sammen fikk de en datter, Sophie Hustvedt Auster, født i 1987. Siri Hustvedt er i dag bosatt i New York.

Debutboken The Blindfold (1992; norsk oversettelse Med bind for øynene, 1993) er, på samme måte som The Enchantment of Lily Dahl (1996; norsk oversettelse Lily Dahls fortryllelse, 1997), en utviklingsroman om en ung, rastløs kvinne på leting etter seg selv.

Gjennombruddet til et større publikum kom med den komplekse New York-og familieromanen What I Loved (2002; norsk oversettelse Det jeg elsket). Her er hovedpersonene eldre og mer etablerte, og rammen er det moderne familielivet. To par, kunstnere og intellektuelle, bosetter seg i samme hus i Soho og får to sønner. Romanens smerte- og omdreiningspunkt er disse guttene, og sorgen som knyttes til deres svært ulike skjebner. Her viser Hustvedt sin styrke som skildrer av «det menneskelige»: Følelser som blusser opp og slukner, kjærlighetsforhold utsatt for store påkjenninger og relasjoner preget av fortvilelse, raseri, og overlevelsesevne. Miljøet er dominert av kunstnere og folk i kreative yrker, men problemstillingene er alminnelige og allmennmenneskelige.

Hustvedt lar seg ofte inspirere av egne erfaringer og miljøer hun kjenner, noe som gir fortellingene troverdige rammer. Hun bruker norske og norsk-amerikanske navn, også fra egen familie. I The Sorrows of an American, (2008; norsk oversettelse Når du ser meg, samme år) rydder Erik Davidsen og søsteren Inga opp etter sin avdøde far. Forfatteren lar dem finne en amerikansk soldats notater fra andre verdenskrig. I virkeligheten er dette autentiske notater som Hustvedt åpent forteller at hun har hentet fra sin egen fars opptegnelser.

Alle Hustvedts bøker har markerte kvinneskikkelser. Med den lettere anlagte The Summer Without Men (2011; norsk oversettelse Sommeren uten menn) blir det feministiske perspektivet eksplisitt. I This Blazing World (2014; norsk oversettelse Denne flammende verden, samme år) forener hun kunst- og kvinneengasjementet i et crescendo av en romanfigur, kunstneren Harriet Burden. Den energiske, om enn posthumt fortalte, livshistorien samler tråder fra Hustvedts forfatterskap med tanker om kjønn, kropp, kunst og kjærlighet, i en klok, problematiserende og intellektuelt stimulerende roman.

I 2019 kom romanen Memories of the Future (norsk oversettelse Minner om fremtiden, 2019), hvor vi møter en etablert forfatter som ser tilbake på tiden da hun som ung kvinne flyttet til New York. I et postmodernistisk grep omtales forfatteren som SH, og fortellingen baseres på en notatbok hun finner under opprydding i barndomshjemmet. Det er en roman som utforsker minne og identitet, men som igjen har et tydelig feministisk tema i form av kulturkritikk mot en patriarkalsk struktur.

Selv om Hustvedt er mest kjent som skjønnlitterær forfatter, har hun fått stadig større oppmerksomhet som essayist. Disse utgivelsene forsterker inntrykket av en forfatter som tar utgangspunkt i egen kropp, men de viser også en akademisk orientert essayist, som går dypt inn i fagdiskusjoner om litteratur, kunsthistorie og nevrologi og skaper nye koblinger mellom fagfelt. I essayene rendyrker og diskuterer hun flere av de temaene som romanene hennes også kretser rundt: hvordan identiteter dannes, hva som er sammenhengen mellom kropp og sjel, og hvilken rolle kunst spiller i menneskers liv.

The Shaking Woman or A History of My Nerves (2010; norsk oversettelse Den skjelvende kvinnen eller Historien om nervene mine, 2011) rommer en personlig sykdomshistorie, med et tydelig selvbiografisk og biologisk opphav. Men den er også en insisterende, vitenskapelig undersøkelse av forholdet mellom kropp og sjel. Hustvedt har fulgt forelesninger i nevrologi og blitt invitert med i diskusjonsgrupper i nevro-psykoanalyse, først ved New York Psychoanalytic Institute og siden Rockefeller University i New York. Hun anses som en pioner i disse grensefeltene, og blir brukt som foredragsholder i prestisjetunge, internasjonale sammenhenger.

I A Plea for Eros (2006; norsk oversettelse En bønn for Eros, 2008) blander hun analytisk-biografiske bidrag med skolerte litteraturhistoriske og kulturhistoriske refleksjoner. Dette perspektivet preger også essaysamlingen A Woman Looking at Men Looking a Women (2017, norsk oversettelse Kvinne ser på menn som ser på kvinner, 2017) som rommer utforskninger innenfor alt fra feminisme til nevrologi og psykoanalyse. Hustvedt skriver i første person og stiller først seg selv spørsmålet om hva hun ser, før hun går videre for å finne ut hvordan kjønn og andre typer vinklinger påvirker hvordan vi ser oss selv, hverandre og verden.

Mothers, Fathers and Others (norsk oversettelse Mødre, fedre og andre, 2023) ble publisert i 2021. Her veksler Hustvedt mellom sjangerne memoar, psykoanalyse, feministisk teori og litteraturkritikk, og skriver om moderskap i en patriarkalsk kultur preget av fordommer mot kvinner.

• 2012 The International Gabarron Award for Thought and Humanities – for å ha integrert filosofi, nevrologi, psykologi, psykiatri i sine litterære og dokumentariske arbeider
• 2014 Æresdoktor ved Universitetet i Oslo
• 2024 Openbank Literature Award by Vanity Fair

• USAs litteratur

• Siri Hustvedts hjemmeside
• Intervju med Siri Hustvedt hos Identity theory fra 2003 (engelsk)
• Siri Hustvedt på Aschehougs hjemmeside