Snåsa kirke

Basert på byggeteknikk og lokal stein antar man at Snåsa kirke ble bygget i siste halvdel av 1100-tallet. Opprinnelig ble den oppført som en langkirke i romansk stil. De neste århundrene gjennomgikk kirken flere endringer og utvidelser.

Kirken ble omtalt i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1533 og var hovedkirke i Snaasen prestegjeld ifølge Reformatsen fra 1589.

I 1868–1870 fikk kirken sitt nåværende utseende etter at den ble utvidet til korskirke i nygotisk stil av arkitekt Carl Bergstrøm.

Etter ombyggingen 1868–1870 fikk kirken et vesttårn og dør- og vindusåpninger i spissbuer. Bortsett fra den vestre delen av skipet har det meste av det opprinnelige skipet og koret blitt bevart.

Et nytt skip ble bygget mot vest. Kirken fikk også nye korsarmer. Det opprinnelige østvinduet er bevart, og det gamle koret fungerer nå som et sakristi.

I koråpningen står en kopi av Bertel Thorvaldsens Kristusstatue fra Vor Frue kirke i København. I koret finnes det glassmalerier av de fire evangelistene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen har oppgang fra koret og er sammensatt av gamle og nye elementer. En del av selve prekestol-tønnen er fra 1600-tallet og skal være skåret av lokale folk fra Snåsa.

Den tredelte altertavlen er fra 1689. Den er barokk og har engler på sidene, mens en ørn troner tavlen. Sentrale motiver inkluderer Nattverden, Korsfestelsen med Maria og Johannes, Oppstandelsen og Himmelfarten. Tavlen har også utskårne figurer av blant annet Moses og Aron, Peter og Johannes.

Døpefonten er laget av marmor og ble installert under utvidelsen av kirken.

• kirke
• alter
• døpefont