Syrakus

Syrakus ble ifølge tradisjonen anlagt fra Korinth i 734 fvt. på øya Ortygia, og var en av de eldste greske koloniene på Sicilia. Fra Ortygia bredte bebyggelsen seg til kystsletta innenfor. Med sin gunstige beliggenhet utviklet Syrakus seg hurtig til Sicilias ledende by.

Storhetstiden begynte under herskeren (tyrannen) Gelon i perioden 485–478 fvt., som etter at han slo karthagerne ved Himera i 480, gjorde Syrakus til den mektigste staten ved det vestlige Middelhavet, nest etter Karthago. Etter ham fulgte broren Hieron i perioden 478–466 fvt., som utvidet bystatens makt og gjorde den til et betydningsfullt kultursentrum.

Etter en kortere demokratisk periode ble Syrakus igjen styrt av tyranner. Dionysios 1, tyrann i perioden 405–367 fvt., gjorde seg til herre over størstedelen av Sicilia, slo karthagerne og omgav Syrakus med mektige festningsverk. Hans sønn Dionysios 2 ønsket å gjøre Syrakus til en filosofisk mønsterstat i Platons ånd, men mislyktes og ble endelig fordrevet i 345 fvt.

Senere hadde Syrakus en vekslende skjebne, og ble blant annet inntatt av romerne i 212 fvt. under den andre puniske krig (se Arkhimedes). I middelalderen var Syrakus en kort tid, i årene 663–668, sete for keiser Konstans 2. I 878 ble den erobret av araberne, og etter den tid har Syrakus aldri gjenvunnet sin gamle betydning.

• Siracusa
• den greske antikken
• Italias historie før samling
• Sicilias historie