Tormod Haugen

Haugen var en stilsikker og kresen språkkunstner med et poetisk og lavmælt språk, og sterkt opptatt av den styrken og den skaperkraften som ligg i drøm og fantasi. Han var eksperimenterende og leikende i formen, og boltrer seg frodig og fabulerende i overgangen mellom fantasi og røynd, mellom realisme og postmodernisme. Bøkene hans har blitt kalt moderne kunsteventyr med virkemidler som sjangerblanding, avansert fortellerteknikk, metafiktive forfattergrep, intertekstualitet og en fragmentarisk form.

Haugen debuterte med Ikke som i fjor i 1973. Den første boken og Til sommeren – kanskje (1974) var ordinære, men fra og med Nattfuglene (1975, som hørespill i NRK 1976) gikk Haugen nye veier, både i emnevalg og formbruk. Hans tema var det forsømte og sviktede moderne barnet. I Zeppelin (1976, filmatisert 1981) var barnet offer for idyllisert familieliv, i Synnadrøm (1977, skrevet på trysildialekt) for fraflytting og rotløshet, og i eventyrromanen Slottet det hvite (1980) for misbruk av farsautoritet.

Fantasien er kilde både til virkelighetsflukt og virkelighetserobring i den fantastiske barneboken Dagen som forsvant (1983), mens modernistiske grep preger ungdomsbøkene Vinterstedet (1984) og Romanen om Merkel Hanssen og Donna Winter og den store flukten (1986).

I perioden 1984–1989 utgav Haugen tre romaner for voksenere ungdom. I den episodisk fortalte Vinterstedet (1984) lengter den følsomme 17 år gamle Andreas etter kjærlighet, men angsten for den blir for sterk, og han tar sitt eige liv. To år etter kom metaromanen Romanen om Merkel Hansen og Donna Winter og den store flukten. Boka Skriket fra jungelen. En filmroman (1989) er også eksperimenterende i forma, og blir omtalt som norsk barnelitteraturs første postmodernistiske roman. Alle disse er preget av postmoderne sjangerblanding og av et sterkt sivilisasjonskritisk perspektiv.

I 1996 kom Georg og Gloria (og Edvard), en fortelling om kjærligheten, og året etter den frittstående fortsettelsen Hjerte og smerte (og Taj Mahal). I Luftvandreren (1999) skildrer han de voksnes vanskelige liv, men det er barnet som blir den lidende part. Prinsusse Klura og dragen (2002) og Prinsusse Klura og Pellus (2003) er bildebøker (illustrert av Anders Kaardahl) og Doris Day og tordnvær (2005) er fortellinger.

Tormod Haugens bøker er oversatt til over 20 språk, og han var selv svært aktiv som oversetter helt fra 1974, mest fra engelsk (for eksempel John Irving og C. S. Lewis) og svensk (for eksempel Maria Gripe), men også fra tysk og dansk. Han fikk blant annet Bastianprisen i 1987 for oversettelsen av P. MacLachlans En mor til sommeren. Haugen jobbet også som forlagskonsulent, med både barne- og voksenbøker, og var medlem av Norske barne- og ungdomsbokforfatteres litterære råd i 1978–1982.

Haugens bøker er oversatt til godt over 20 språk. Han har mottatt en rekke priser, blant annet den høythengende H. C. Andersen-prisen i 1990, Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres ærespris i 2000 og Statsstipendiat fra 2004.

• Tormod Haugen i Norsk biografisk leksikon
• barne- og ungdomslitteratur

• Tormod Haugen i Norsk oversetterleksikon

• Aspås, Anne-Berit: «Zeppelin, Tarzan og Peter Pan – gjennombrudd til virkeligheten: et perspektiv på Tormod Haugens forfatterskap» I: Årboka Litteratur for barn og unge 2002, 97-108
• Birkeland, Tone m.fl.: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997, isbn 82-521-4381-4
• Författare & illustratörer för barn och ungdom, b. 3, 1998
• Gaasland, Rolf: «Initiasjon og dekadanse i Tormod Haugens romaner» I: Årboka Litteratur for barn og unge 2002, 84-96
• Losløkk, Ola & Bjarne Øygarden, red.: Tormod Haugen: en artikkelsamling, 1995 (Tormod Haugen-bibliografi: 225-29. «Litteratur om Tormod Haugen»: 230-35), isbn 82-05-23424-8
• Nikolajeva, Maria. «Tormod Haugen – postmodernist». I: Nye veier til barneboka. Redigert av Svein Slettan. LNU/Cappelen, 2002
• Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998, isbn 82-02-15478-2
• Slettan, Svein: "Kjærligheten er vond – og deilig. Tormod Haugens bøker om Georg og Gloria" i Bjorvand, Agnes-Margrethe & Svein Slettan, red.: Barneboklesninger, 2004, 74-86, isbn 82-450-0113-9