Skogbrann har vært en viktig del av Trillemarka-Rollagsfjells natur- og kulturhistorie. Brannmerker på gamle furutrær og furustubber er synlige tegn på at det opp gjennom historien har vært flere skogbranner. Disse skogbrannene, samt stormfellinger og hogst, seterdrift og naturlig utvikling i gammel skog, har resultert i et landskap med en mosaikk og variasjon i vegetasjon og skogstyper med ulik alder og sammensetning.
Dendrokronologiske undersøkelser av brannlyrer viser at det har vært flere hundre skogbranner i området siden 1300-tallet.
Skogbrannene fra Svartedauden og frem til 1625 var hovedsakelig forårsaket av lynnedslag i år med varme og tørre somre. Brannene skjedde i slutten av vekstsesongen, det vil si i juli–august, som er månedene med flest lynnedslag. Brannomfanget mangedoblet seg i år med et par grader høyere sommertemperatur.
Undersøkelser av årringer fra gamle furustubber viste at hyppigheten av skogbranner økte dramatisk På 1600-tallet og 1700-tallet. I gjennomsnitt gikk tiden mellom hver skogbrann ned fra 73 til 37 år. Mange av brannsårene i årringene var dessuten tidlig i treets vekstsesong, noe som praktisk talt ikke forekom i tiden frem til 1600.
Flere branner tidlig i sesongen sammenfalt med menneskets bruk av brann for å bedre beiteforholdene for husdyra, samt ved svedjebruk eller bråtebrenning til dyrking av rug og nepe.
Kommentarer (2)
skrev Geir Thorsnæs
svarte Sverre Olav Lundal
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.