Trondenes kirke

Kirkens dimensjoner er monumentale. Det er hele 23 meter opp til toppen av vestgavlen. Det er Norges høyeste bevarte kirkeskip, etter Nidarosdomen. Planen er imidlertid enkel, med rektangulært skip og smalere rett avsluttet kor. I tillegg har kirken et hvelvet sakristi bygget samtidig med koret. Skipet har vestportal og motstilte nord- og sørportaler i vestre del av skipet, sørportal i koret og inngang til sakristiet i nordveggen av koret.

Trondenes kirke har mange unike trekk, men like spesielt er det at den er så vel bevart. Ingen endringer av betydning er gjort med murverket eller portaler og vinduer. Sidealternisjene på hver side av koråpningen er bevarte. Bare selve korbuen er på et tidspunkt brutt ned for å gi fullt innsyn i det langstrakte koret.

De spissbuede kleberportalene er rikt utsmykket, men dekoren er særegen og arbeidet er upresist utført. Buene over dørene er for eksempel skjeve, og korportalen har baser og kapiteler uten tilhørende kolonnetter og toppbue. Ved nærmere ettersyn kommer det frem at du fleste profilene i portalene er avledet av én profil med to rundstaver med en rund fordypning i mellom, som kalles en attisk baseprofil. Den samme profilen dekorerer også sokkelen rundt hele kirken. Det kan passe med en byggherre som hadde penger til å bekoste rik utsmykning, men som har hatt vanskeligheter med å finne skolerte og oppdaterte steinhuggere til å gjøre arbeidet.

I kirken er det bevart mye interessant inventar. Høydepunktene er tre hanseatiske alterskap. Alle tre er laget i Lübeck i siste halvdel av 1400-tallet og tidlig på 1500-tallet. Disse er plassert i koret.

Sentralmotivet i hovedalterskapet er jomfru Maria som himmeldronning med Jesusbarnet på armen. Hun er omgitt av sine kvinnelige slektninger. Under kvinnene er Kristi mannlige forfedre. På predellaen er Kristus og apostlene.

I midten av øverste rekke på altertavla ser vi Jesusbarnet og Maria som skulpturer i mandorla-ramme av skyer og rosetter. Maria og Jesus er omringet av flere familiemedlemmer enn vi finner i noen annen altertavle i Norge.

Også de to sidealtrene har Maria som sentralmotiv. I alterskapet til venstre er det tre skulpturer. I midten en skulptur av Maria med Jesusbarnet. Hun er flankert av St. Mikael og St. Christophorus sammen med Jesusbarnet. På predellaen ser vi Veronicas svetteduk malt med Kristi ansiktstrekk mellom to engler. I alterskapet til høyre finner vi i midten Jesusbarnet i armene til Maria og Anna, Marias mor, som holder opp en bok foran ham. Her står Sta. Birgitta og en ukjent helgen på hver sin side. På predellaen ser vi maleri fra Jesu lidelseshistorie.

Et fjerde alterskap fra Trondenes med Maria, hennes mor Anna og Jesusbarnet er nå i Bergen museum.

Samlet er trondenesskapene en studie i senmiddelalderens mangfoldige fremstillinger av den hellige jomfru. Kanskje var også kirken viet til Maria, som så mange kirker utover i middelalderen.

Opprinnelig hadde Trondenes kirke i hvert fall fire altere til.

Kirken ligger like utenfor Harstad sentrum, på en gårdshaug i utkanten av det som var tunet på høvdinggården Trondenes. Plasseringen helt ut mot sjøen gjør at kirkens stolte silhuett kommer til sin rett. Stedet har en strategisk betydning, noe også Trondenes fort vitner om.

Rundt kirken gikk det i middelalderen en høy ringmur som er delvis bevart. Muren var befestet med forsvarstårn. To av disse står fortsatt øst for kirken. Denne sjeldne befestningen skyldes trolig de brutale russiske skatteoppkreverne som herjet i Troms og Finnmark på 1400-tallet.

At Norges mest monumentale kirke etter svartedauden finnes nettopp i Nord-Norge er rimelig. På grunn av store inntekter fra fiskeriene, ble ikke denne landsdelen utarmet i samme grad som resten av landet. Rikdommen på de sengotiske alterskapene illustrerer hvordan økonomien i Nord-Norge blomstret på 1400- og 1500-tallet.

• kirke
• Trondenes sogn

• Bergesen, Rognald Heiseldal (2011): Sangere i det himmelske Jerusalem: funksjonsanalyser av middelalderinventaret i Trondenes kirke. Doktoravhandling UIT – Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for kultur og litteratur
• Ekroll, Øystein (1997): Med kleber og kalk: Norsk steinbygging i mellomalderen 1050–1550. Det norske samlaget, Oslo
• Olstad, Tone M. (2007): Trondenes kirke, Harstad. Rensing og konsolidering av tre senmiddelalder alterskap, to middelalderskulpturer og ett krusifiks. Rapport Kunst og inventar; 72/2007
• Olstad, Tone M (2009): Trondenes kirke. Undersøkelse og behandling av middelaldergjenstandene i koret. Avsluttende arbeid. NIKU Oppdragsrapport; 322/2009
• Schirmer, Herman Major (1910): Fortegnelse over vore bevarede mindesmærker fra den kristne middelalder, Kristiania
• Sørgård, Inge (2005): Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest: Var Trondenes kirke befestet i middelalderen? Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005
• Trædal, Vidar (1998): «Tanker om Trondenes kirke: bygningshistoriske spørsmål», i Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring 1998.