Wilhelm von Humboldt

Humboldt formulerte et begrep om danning (Bildung) som menneskets indre åndelige vekst. I «Theorie der Bildung des Menschen» (norsk utgave «Teori om menneskets danning») skisserte han betydningen av en såkalt vekselvirkning mellom menneske og omverden i danningsprosessen. I Ideen zu einem Versuch, die Grenzen der Wirksamkeit des Staates zu bestimmen (norsk utgave Statsmaktens grenser) hevdet Humboldt at menneskets danning best kan oppnås når staten unnlater å blande seg inn.

Humboldt forsvarer en form for liberalisme som bygger på ideen om at statens oppgaver skal begrenses til forsvar mot ytre fiender og indre rettssikkerhet. En stat som blander seg inn i folks velferd, vil også presse menneskene inn i handlingsmønstre som ødelegger deres individualitet og danning. Dette standpunktet kommer også frem i Humboldts syn på det moderne universitetet. Universitetsstudier skal gi individet en allsidig danning som muliggjør indre vekst, men universitetene må samtidig være selvstendige overfor staten.

I språkvitenskapelige verker som Über die Verschiedenheit des menschlichen Sprachbaus und ihren Einfluss auf die geistige Entwicklung des Menschengeschlechts (Om forskjeller i menneskelig språkoppbygging og deres innflytelse på menneskeslektens åndelige utvikling), la Humboldt frem en forståelse av språk som avgjørende for ulike kulturers karaktertrekk. Språk er en dynamisk prosess som danner tenkning. Han bidro også til forskningen på baskisk, samt orientalske og javanesiske språk.

Humboldts estetiske skrifter betoner at poeters innbilningskraft (Einbildungskraft) som gjør dem særskilt egnet til å observere menneskeheten. Innbilningskraften gjør det mulig å finne den opprinnelige enheten mellom menneske og verden. Derfor gir også estetikk verdifull antropologisk innsikt.

• dannelse
• liberalisme
• politisk filosofi

• Fossland, Jørgen. «Wilhelm von Humboldt: Dannelse og frihet – det moderne universitetet». I Kjetil Steinsholt & Lars Løvlie (red.). Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget, 2011.
• Gilje, Nils. «Etterord: Moderne frihet og maktens grenser». I Wilhelm von Humboldt. Statsmaktens grenser. En avhandling om deres begrunnelse og nærmere utstrekning. Oversatt av Andreas Harald Aure og Øystein Skar. Oslo: Unipub, 2011.
• Kost, Jürgen. Wilhelm von Humboldt – Weimarer Klassik – Bürgerliches Bewußtsein. Kulturelle Entwürfe in Deutschland um 1800. Würzburg: Königshausen und Neumann, 2004.
• Menze, Clemens. Wilhelm von Humboldts Lehre und Bild vom Menschen. Ratingen: Henn, 1966.
• Moen, Ole Martin. «Innledende essay». I Wilhelm von Humboldt. Statsmaktens grenser. En avhandling om deres begrunnelse og nærmere utstrekning. Oversatt av Andreas Harald Aure og Øystein Skar. Oslo: Unipub, 2011.