Alrune er en urt i alruneslekta i søtvierfamilien. Plantene har en kort stengel med en kraftig bladrosett av ovale, bølgete blader. Det er den kraftige rota som har gjort denne planta til en art det har vært knytta mye magi og folketro rundt; pælerota er av og til forgreina på en slik måte at noen har ment de kan ha likhet med menneskelig form.
alrune
Plantene har svært kort stengel slik at det dominerende bygningstrekket over bakken er bladrosetten. Blomstene sitter en og en på korte stengler. Det er fem sammenvokste begerblad og fem sammenvokste kronblad som har fem utoverbøyde fliker. Blomsterfargen hos alrune varierer fra fiolett til gulgrønt. Pollenbærerne er delvis sammenvokst med krona. Fruktemnet er sammenvokst med to rom og har en lang griffel med et hodeforma arr. Frukta er et gult eller oransjefarga bær.
Alrune er viltvoksende rundt Middelhavet, men det er uenighet om hvor mange arter disse plantene bør grupperes i. I tillegg til én eller to arter rundt Middelhavet finnes det et par arter som hører hjemme lenger øst, fra Iran til Kina.
Alrune. Etter tegning i et gresk håndskrift fra omkring år 700.
Alrune har hatt stor betydning i folketro og magi. Rota kan ha en form som minner om et menneske, og den har blitt skåret til som en dukke. Planten var etter sagnet levende, og skrek når man dro den opp. Rota ble brukt som amulett, men var særlig verdifull fordi den kunne skaffe sin eier rikdom, en såkalt dragdukke. Begrepet dragdukke er trolig basert på navnet på plantene på flere språk, mandragora.
Alrune hører ikke til rent folkelige forestillinger, men til lærd magi, og går tilbake helt til antikk tid og til Orienten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.