Americium er et grunnstoff som har atomnummer 95 og atomsymbol Am. Det er et sølvhvitt, mykt, uedelt metall, og det oksiderer lett i luft ved romtemperatur. Americium tilhører actinoidene i periodesystemet og er et av transuranene. Alle isotopene til americium er radioaktive.
amerisium
av Amerika
Grunnstoffet ble i form av isotopen 241Am først fremstilt i 1944 av Glenn T. Seaborg og medarbeidere ved å bestråle plutonium-isotopen 239Pu med nøytroner i en kjernereaktor.
Am-isotoper med nukleontall fra 230 til 249 er fremstilt. 243Am har lengst halveringstid på 7370 år, mens 241Am med halveringstid på 432,6 år er den det blir laget mest av i brenselstaver som inneholder plutonium. Ved nøytroninnfangning dannes 241Pu som desintegrerer til 241Am. Som avfallsprodukt produserer kjernekraftindustrien denne isotopen i kg-skala.
I naturen er americium påvist ved at det ble dannet fra plutonium under sprengninger av atombomber.
Ved inntak vil americium gå til lever og beinhinne, som kan få strålingsskade, men det meste av grunnstoffet vil utskilles raskt. For eksempel vil oksidet, som er ganske inert, bare oppholde seg en ubetydelig tid i kroppen.
Americium danner kjemiske forbindelser i ulike oksidasjonstrinn, og oksidasjonstall +III er det mest stabile. Metallisk americium fremstilles ved å redusere trifluoridet med jordalkalimetaller, for eksempel barium ved 1000–1200 °C. Sensorer i røykvarslere inneholdt tidligere 370 kBq 241Am som alfakilde, men senere er denne blitt erstattet med optisk sensor.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.