Transuraner er en fellesbetegnelse for de kjemiske grunnstoffene som har høyere atomnummer enn 92 (uran).
Faktaboks
- Uttale
- trˈansuraner
- Etymologi
- av trans og uran
Grunnstoffer som følger etter actinoidene (atomnumre 89–103), kalles også transactinoider. Hypotetiske grunnstoffer med atomnummer vesentlig høyere enn de til nå kjente grunnstoffene, kalles supertunge grunnstoffer. For hypotetiske grunnstoffer med atomnummer 122–153 blir også betegnelsen superactinoider brukt.
Av transactinoider mener man (2022) med sikkerhet å ha fremstilt og identifisert isotoper av grunnstoffene med atomnummer 104–118. Forsøk på å fremstille isotoper av grunnstoffer med enda høyere atomnummer har i utgangspunktet vært basert på teoretiske beregninger som har gitt grunn til å tro at bestemte kombinasjoner av protoner og nøytroner gir enkelte, særlig stabile atomkjerner. En slik atomkjerne skal foreligge hvis den inneholder såkalte «magiske tall», det vil si tall som angir avsluttede og derfor stabile protonskall og nøytronskall. Eksempel på slike atomkjerner er grunnstoffer med atomnummer 126 og atomnummer 164. I siste tilfelle består kjernen av 164 protoner og 318 nøytroner. Alle forsøk på å fremstille kunstig eller påvise slike supertunge grunnstoffer i naturen har hittil vært forgjeves.
Transuranene er sølvhvite, uedle, reaktive metaller som forandres på overflaten i luft. Det er bare transuraner til og med fermium (100) som har latt seg fremstille i veibare mengder. Plutonium fremstilles i tonnevis, neptunium, americium og curium i kilogrammengder, berkelium i 100 milligrammengder, californium i grammengder, einsteinium i milligrammengder og fermium i mikrogrammengder. De transuranene som følger etter fermium er bare blitt fremstilt i spormengder eller atomære mengder.
Av transuranene er det blitt fremstilt tallrike isotoper, totalt over 200. De er alle radioaktive. Generelt avtar den radioaktive halveringstiden med voksende atomnummer. For transuraner med atomnummer større enn 100 er halveringstiden så liten at en kjemisk identifisering er meget vanskelig, og man er henvist til å bruke radioaktive eller andre fysikalske egenskaper for identifisering.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.