Ammonal er sprengstoffer som har ammoniumnitrat og finfordelt aluminium som hovedbestanddeler. De er forholdsvis lite kostbare og ble først utviklet for sivile anvendelser som gruvedrift. Under første verdenskrig ble de også tatt i bruk til militære formål. Spesielt kjent er bruken av ammonal i store, underjordiske miner som ble plassert under fiendens frontlinjer.
fra ammonium og aluminium
I enkleste form består ammonal av en blanding av ammoniumnitrat og aluminiumspulver. Her er førstnevnte et oksidasjonsmiddel og sistnevnte et brenselstoff. Forbrenning av aluminium til aluminiumoksid utvikler svært mye varme, men det utvikler lite gass. Det var derfor vanlig å tilsette karbon i form av trekull for å øke gassdannelsen.
Klassisk ammonal inneholdt 72 prosent ammoniumnitrat, 25 prosent aluminiumspulver og 3 prosent trekull. Slikt ammonal ble hovedsakelig brukt til sivile formål, slik som gruvedrift. For å øke sprengstoffets brisans, spesielt når ammonal ble tatt i bruk for militære formål, ble det vanlig å tilsette TNT. De vanligste typene ammonal for slik bruk bestod derfor av ulike blandinger av ammoniumnitrat, aluminium, TNT og trekull.
Ammonal var det første aluminiserte sprengstoff, altså det første sprengstoff som inneholdt aluminiumspulver som en sentral ingrediens. Det var et forholdsvis billig og trygt sprengstoff, velegnet for oppgaver som gruvedrift. Ammoniumnitrat er hygroskopisk, så for militær bruk måtte ammonal typisk pakkes i blikkbokser eller vanntette sekker.
Ammonal ble utviklet i 1899–1900 av to kjemikere som gjorde denne oppfinnelsen uavhengig av hverandre. Både den tyske kjemikeren Ernst Richard Escales (1863–1924) og den østerrikske kjemikeren Georg Roth (1834–1903) patenterte sprengstoffer basert på ammoniumnitrat og aluminium i flere europeiske land.
Selskapet G. Roth AG i Østerrike, som var en stor våpenprodusent, markedsførte versjoner av ammonal som også var tilsatt TNT og trekull. Slike komposisjoner, gjerne kjent under navnet T-ammonal, var vesentlig sterkere enn vanlig ammonal. Under første verdenskrig var de mye brukt for militære formål, slik som i granater, flybomber og miner.
En spesielt kjent bruk av ammonal under første verdenskrig var i store, underjordiske miner som britiske ingeniørtropper plasserte under tyske stillinger langs frontlinjene i Frankrike og Belgia (vestfronten). Både under den første dagen av det første slaget ved Somme, 1. juli 1916, og under den første dagen av slaget ved Messines, 7. juni 1917, ble det satt av et tosifret antall med slike miner. Hver av dem inneholdt opp til flere titalls tonn ammonal og etterlot store kratre.
_1.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.