mine

Stridsvognminer skal primært stoppe stridsvogner ved at beltene slås av eller hjulene ødelegges når minen detonerer. Sprengladningen (5–10 kilogram) detonerer ved et trykk på 150–250 kilogram.

Personellminer som brukes for å påføre personellskader, kan være sjokkminer eller splintminer. De siste skytes ved utløsning av tennmekanismen et par meter opp i luften før detonasjonen og får derved større virkning (hoppmine). Personellminer (sprengladning 0,2–0,5 kilogram) detonerer ved et trykk på 3–15 kilogram eller et trekk på 1–5 kilogram, avhengig av tennmekanismen. Begge typer graves normalt ned i bakken og kamufleres, og begge kan utstyres med minefeller for å hindre rydding. Miner legges ut enkeltvis eller i minefelt.

Det har vært arbeidet internasjonalt for et forbud mot bruk av personellminer, som påfører sivilbefolkningen store lidelser. I 1997 ble The International Campaign to Ban Landmines og dens leder Jody Williams tildelt Nobels fredspris for arbeidet for å forby landminer. Fra 1. mars 1999 er Landminekonvensjonen av 1997 (The 1997 Mine Ban Treaty, The 1997 Convention on the Prohibition of the Use, Stockpiling, Production and Transfer of Anti-Personnel Mines and on their Destruction, også kjent som Ottawakonvensjonen) folkerettslig bindende for alle land som har ratifisert den. Ifølge avtalen er all bruk, forhåndslagring, produksjon av og handel med personellminer forbudt. Alle slike miner skal ødelegges. Avtalen er ratifisert av 164 land (2019), blant land som ikke har ratifisert avtalen er Kina, Russland, og USA.

En heimende eller målsøkende mine søker selv mot målet. Et eksempel på heimende mine er den amerikanske Captor, Encapsulated torpedo, som er en heimende torpedo i en kapsel som er tjoret til havbunnen. Den har sensorer som registrerer skip innen observasjonsområdet, og hvis et forhåndsprogrammert mål registreres og identifiseres av minens datasystem, blir fremdriftsmaskineriet satt i gang, og torpedoen ledes mot målet av sensorer som påvirker styremekanismen.

Kontaktminer detonerer når et fartøy støter på selve minen eller berører en antenne eller flottør som står i forbindelse med minen.

Influensminer bringes til detonasjon uten at et fartøy er i direkte kontakt med noen del av minen. Det er tre slags influensminer: akustiske miner, magnetiske miner og trykkminer.

• Akustiske miner bringes til å detonere av lydbølgene fra et passerende skips propell og skrog.
• Magnetiske miner har et tennapparat hvor enten en magnetnål eller en induksjonsspole påvirkes av det magnetfelt som omgir et passerende fartøy; tennmekanismen får minen til å detonere idet fartøyet passerer det punkt i kurslinjen som er nærmest minen (se for øvrig avmagnetisering av skip).
• Trykkminer legges på bunnen i forholdsvis grunt farvann; når et fartøy passerer, oppstår en trykkreduksjon i vannet som påvirker tennmekanismen, og minen detonerer.

En kontaktmine er alltid forankret. Akustiske og magnetiske miner kan være enten bunnmine eller forankret.

Hvis en forankret mine sliter seg, skal tennmekanismen, i henhold til Haagkonvensjonen, automatisk sikres således at minen ikke detonerer ved påstøting. Det finnes imidlertid en liten type drivmine som kan anvendes i elver og strømfarvann. Tennmekanismen på en slik mine skal, også etter Haagkonvensjonen, automatisk sikres etter en time.