Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Dåp i en baptistkirke i Texas i USA i 2024.
Praksisen med troende dåp (voksendåp) er et særtrekk ved baptismen.
Dåp i en baptistkirke i Texas i USA i 2024.
Av /NYT/NTB.

Baptisme er en protestantisk, kristen retning. Baptister mener at dåpen skal være forbeholdt mennesker som kan stå personlig inne for sin kristendom, og tar avstand fra barnedåp.

Faktaboks

Etymologi
av latin og gresk baptista, ‘døper’

Det finnes over 60 millioner baptister i verden, flertallet i USA. I Norge er baptistmenigheter organisert i Baptistkirken Norge som oppgir å ha rundt 12 000 medlemmer (2024).

Baptismen vokste fram i Europa og USA på 1600-tallet. Historisk ble baptister forfulgt, og bevegelsen har markert seg som sterke tilhengere av tros- og religionsfrihet. De går også inn for et tydelig skille mellom kirke og stat. I USA, særlig i sørstatene, fikk baptismen mange tilhengere blant svarte, og flere baptistpredikanter var aktive i borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet.

Lære og praksis

Gudstjeneste i baptistmenighet
Sang og musikk er en viktig del av gudstjenesten i baptistmenigheter. Gospel har lenge hatt en stor plass blant svarte baptister i USA, og etter hvert også i baptistkirker i andre deler av verden.
Gudstjeneste i baptistmenighet
Av /Getty.

Baptistene er et typisk protestantisk kirkesamfunn, med Bibelen som eneste autoritet både for tro og for religiøst liv. Menighetene skal bestå av mennesker som selv har valgt å la seg døpe og vil leve et kristent liv, gjerne kalt troendes dåp (voksendåp). Dåpen er en bekreftelse på et slikt valg, og skjer gjerne ved full neddykking i vann.

Baptistmenighetene velger og ansetter sine egne pastorer. I prinsippet kan alle troende og døpte være pastorer («det alminnelige prestedømme»). Det legges likevel vekt på at pastorene har en relevant utdannelse.

Gudstjenesten har en åpen form og er ikke preget av en fast liturgi. Et viktig innslag er en preken der Guds ord forkynnes. Andre innslag er frie vitnesbyrd, fri bønn og sang og musikk. Gospelsang har lenge hatt en stor plass blant svarte baptister i USA, og etter hvert også i baptistkirker i andre deler av verden. Baptistene feirer nattverd, men tolker den mer som et minnemåltid enn som en rituell handling der man får del i Kristi legeme og blod.

Misjon ble fra tidlig av framhevet som en sentral oppgave både for den enkelte baptist og for alle baptistkirker. Den store vekten som er blitt lagt på misjonsarbeid er en viktig grunn til baptistenes sterke vekst utenfor Europa siden slutten av 1900-tallet.

Baptistkirker har tradisjonelt arbeidet for å fremme studier og utdanning. I USA finnes i dag mer enn 40 universiteter og colleger med en baptistisk profil. Et av de største baptistiske universitetene er Baylor University i Texas.

Praktisering av voksendådp er et felles kjennetegn for baptister og pinsevenner. Pinsebevegelsen, som vokste fram først på 1900-tallet, har også viktige røtter i baptimen. Pinsevenner skiller seg fra baptiser ved å legge mer vekt på at de troendes hellige liv etter dåpen fortsatt – og stadig på nytt – skal manifestere seg i det som i Bibelen (Apostlenes gjerninger 5,12) kalles "tegn og under": tungetale, mirakler (helbredelser) og profetisk tale.

Utbredelse og organisering

Mer enn 50 millioner baptister er i dag registrert innenfor Baptist World Alliance. Denne verdensomspennende alliansen ble etablert etter initiativ fra England i 1905, og har siden holdt verdenskonferanser cirka hvert femte år.

Baptismen som bevegelse er likevel preget av at kirker og menigheter er organisert nedenfra. Flest baptister finner man i USA. Her finnes en stor mengde lokale baptistkirker som i sin tur ofte også inngår i ulike større sammenslutninger med Southern Baptist Convention som den klart største. Cirka 15 prosent av USAs befolkning tilhører i dag en baptistkirke, og baptistene er den nest største trosretningen nest etter katolikkene.

I Afrika er antallet baptister blitt mangedoblet gjennom siste halvdel av 1900-tallet, og er nå oppe i over 6 millioner. En lignende utvikling har funnet sted i Asia. I Europa har baptismen hatt en motsatt utvikling, og medlemstallet har falt med nesten 30 prosent i løpet av samme periode. Under 2 prosent av registrerte baptister i verden hører i dag hjemme i Europa.

Baptister i Norge

Baptistkirke Trondheim
Baptistkirken i Trondheim. Baptistmenigheten i Trondheim ble opprettet i 1872.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Den første norske baptistmenigheten ble grunnlagt i Porsgrunn i 1860. En forutsetning var dissenterloven fra 1845 som åpnet for at andre kristne trossamfunn enn den lutherske statskirken kunne etablere seg i Norge. I årene som fulgte kom flere menigheter til, deriblant en i Tromsø i 1870. I 1879 ble også Det norske Baptistsamfunn etablert. Det offisielle navnet er i dag Baptistkirken Norge, med 103 tilsluttede menigheter og omkring 6700 døpte medlemmer. Tar man med «barn og andre med juridisk tilknytning» blir tallet rundt 12 000 (Baptistkirkens egne opplysninger).

Baptistkirken Norge karakteriserer seg i dag som et «flerkulturelt kirkesamfunn», der en betydelig andel av medlemmene siden slutten av 1900-tallet er innvandret fra ulike land i Asia og Afrika. Mer enn 30 av menighetene i Norge er minoritetsspråklige. Baptistene i Norge legger stor vekt på sitt misjonsarbeid, blant annet i Kongo og i Myanmar.

De norske baptistene opprettet i 1910 en egen misjonsskole for å utdanne misjonærer. Misjonsskolen skiftet etter hvert navn til Baptistenes teologiske seminar. En sentral oppgave var også å utdanne pastorer til menighetene i Norge. Fra 2008 av er dette seminaret ført videre som et samarbeid med pinsevennmenigheten Filadelfia i Oslo under navnet Høyskole for ledelse og teologi.

Historie

Gjendøperbevegelsen

Zürich 1527
5. januar 1527 ble gjendøperen Felix Manz henrettet ved drukning i Limmat/Zürich
Av .

Lederne av den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet la stor vekt på barnedåpen som inngangen til et kristent liv. De henviste ikke minst til Jesu ord «La de små barna komme til meg» (Markusevangeliet kapittel 10, vers 14). Blant reformasjonens tilhengere vokste det likevel tidlig fram kritikk mot barnedåpen. Reformasjonens lære var at hver enkelt skulle stå inne for sin egen tro. Da mente kritikerne at barnedåpen ble et problem. De som allerede var døpt som barn trengte en ny dåp, en «gjendåp», for å stadfeste sin kristne tro.

En såkalt gjendøper- eller døperbevegelse vokste først fram i Sveits på 1520-tallet. Døperne ble regnet som kjettere av den sveitsiske reformasjonens ledere, og den første gjendøperen ble henrettet ved drukning i Zürich i 1527. Siden var både protestanter og katolikker enige om at gjendøpere skulle forfølges som kjettere. I Det tyske riket ble et stort antall av dem også henrettet for sitt religiøse avvik i løpet av 1500- og 1600-tallet.

Den første menigheten

Baptismen har også røtter i engelsk puritanisme. Baptistbevegelsen anser ofte at den ble formelt grunnlagt i 1609, da engelske trosflyktninger under ledelse av den anglikanske presten John Smyth etablerte en egen menighet i Amsterdam. To år senere ble den første engelske baptistmenigheten etablert utenfor London. Fra 1630-tallet av vokste det også fram baptistmenigheter i USA, der europeiske trosflyktninger kunne ta tilflukt. Her opplevde baptistbevegelsen stor framgang på 1700- og på 1800-tallet.

Baptisme i USA

Kor i en amerikansk baptistkirke i 1945.
Sang og musikk er en viktig del av gudstjenesten i baptistkirker. Gospelsang har lenge hatt en stor plass blant svarte baptister i USA.
Martin Luther King

Martin Luther King var amerikansk baptistpastor og borgerrettsforkjemper. Han var født i Atlanta i Georgia i 1929, og ble skutt og drept i Memphis, Tennesee 4. april 1968.

Martin Luther King
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Både i England og i USA var baptistene ivrige forkjempere for religionsfrihet. I USA var de på 1700-tallet også blant de viktigste kritikerne av slaveriet. I noen baptistkirker ble motstanden mot slaveri etter hvert dempet, og baptistpredikanter i Sørstatene formante i stedet slaveeiere til human behandling av slaver.

På 1840-tallet, i forkant av den amerikanske borgerkrigen, førte slavespørsmålet til en dypere splittelse både blant amerikanske baptister og i andre kirkesamfunn i USA. Motstanden mot slaveri ble tydeligere markert blant baptister i nord, mens baptistkirker i sør i 1845 etablerte en egen Southern Baptist Convention som ville drive misjon blant de svarte uten å ta et grunnleggende oppgjør med slaveriet.

Både i sørstatene og i den nordlige delen av USA fikk baptismen mange tilhengere også blant svarte, og en rekke svarte fikk ledende roller i menighetslivet. På 1900-tallet hadde flere baptistledere en sentral plass i kampen mot rasediskriminering. De to mest berømte er Billy Graham og Martin Luther King. I 1995 tok også Southern Baptist Convention på et stort møte i Atlanta et kraftig formelt oppgjør med sin tidligere støtte til slaveri.

Samme organisasjon vedtok i 2006 på sitt møte i Indianapolis å bryte med verdensorganisasjonen Baptist World Alliance. Baptistene i sørstatene mente verdensalliansen hadde et for liberalt syn på homofilt samliv og på kvinnelige prester.

Southern Baptist Convention er fortsatt den suverent største baptistiske sammenslutningen ikke bare i amerikansk, men også i internasjonal sammeheng. De siste årene har medlemstallet likevel sunket, fra 16,3 millioner i 2006 til 13,2 millioner i 2022.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bates, Keith: Mainstreaming Fundamentalism: John R. Rice and Fundamentalism's Public Reemergence, University of Tennesee Press 2021
  • Borgen, Peder & Brynjar Haraldsø, red.: Kristne kirker og trossamfunn, 1993, 41-55
  • Brackney, William H.: The Baptists, 1988
  • Eidberg, Peder A.: En fagbibliografi, 2. utg., 1997
  • Eidberg, Peder A.: "Det folk som kalles baptister", 1998
  • Eidberg, Peder A., red.: Baptistene: tro og liv, 1976
  • Lagergren, David, red.: Samfund i förändring: baptistisk identitet i Norden [...], 1997
  • Molland, Einar: Kristenhetens kirker og trossamfunn, 1976 (kap. 11)
  • Sandtorp, Bente: "Det norske baptistsamfunn", i Ola Tjørhom (red.): Kirkesamfunn i Norge. Innføring i kirkekunnskap, Oslo (Cappelen Damm) 2018, s. 169-190
  • Stiansen, P.: Baptistenes historie i Norge, b. 1, 1935

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg