blandkorn

Oftest var det en blanding av bygg og havre som ble dyrket som blandkorn i Norge. Dette framgår også av eldre ord for blandkorn, som «bjuget havre», «heffret korn» eller «halvbygg». Bygg er ganske kravstor til jorda mens havre er mer nøysom. Kombinasjonen ble gjort på jord som var for god for havre men for dårlig for bygg.

I Sverige var det også en blanding av havre og bygg som var den vanligste kombinasjonen. Gamle svenske kilder omtaler at blandingsforholdet var like deler havre og bygg. Erter kunne også blandes inn. Andre kombinasjoner var havre og erter eller havre og vårrug.

Det å så flere arter på samme areal kan gi høyere avling enn å dyrke artene hver for seg. Fra Latin-Amerika er kombinasjonen mais og bønner kjent. Maisen er høyreist og har et stivt strå. Bønnene bruker maisen til å klatre på samtidig som de samler sitt eget nitrogen fra lufta og ikke konkurrerer for mye med maisen. I tillegg hadde de gjerne med en grønnsak som squash med krypende vekst som utnyttet plassen langs bakken og dekket mot ugras. Kombinasjonen omtales gjerne som «the three sisters».

Fra sørligere deler av Europa og Midtøsten er ulike kombinasjoner av bygg, hvete, linser og erter kjent. Nyere studier fra Cornell-universitetet i USA har vist hvordan artene bufrer hverandre mot skadeinsekter og sykdommer og dermed gir en sikrere avling.

Jordbrukstellingen fra 1939 gir en oversikt over arealbruken i norsk korndyrking. På den tiden fantes det fortsatt noe dyrking av blandkorn i Norge. Østlandet hadde 97 prosent av blandkornarealet, og Oppland fylke alene hadde nesten to tredjedeler av dette arealet. Også dyrking av erter var vesentlig på Østlandet, og her hadde også Oppland uten sammenlikning det største arealet. Samlet sett for Norge utgjorde blandkorn i overkant av ti prosent av kornarealet i perioden 1835–1875, for deretter å avta gradvis. Etter andre verdenskrig forsvant blandkorn helt. I dag finnes en viss interesse for å ta i bruk gamle dyrkningsmetoder, ikke minst innenfor økologisk landbruk.

Hovedutfordringene med blandkorn er både av teknisk og agronomisk art. Teknisk sett er det vanskelig å få levert kornpartier med flere kornslag i blanding. Kvalitetskravene er artsspesifikke og bonden må i så fall sortere kornslagene fra hverandre før levering. En agronomisk utfordring er å finne arter som modner samtidig. Moderne kornhøsting skjer med skurtreskere, og kornet må være fullmodent ved høsting.

Aasmund Olavsson Vinje brukte betegnelsen blandkorn om skrifter av ulikt innhold, og Knud Knudsen kalte, også med tanke på innholdets mangfoldighet, tre bøker for Norsk Blandkorn 1–3, (1882–1885).

• korn
• såkorn

• Jordbrukstellingen i Norge 20. juni 1939, tredje hefte, Norges Offisielle Statistikk X 40, Utgitt av Statistisk sentralbyrå.
• Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn cirka 1500–cirka 1800, andre utgave, tredje opplag (2004), Cappelen Damm Forlag.
• Konung Gustaf den förstes registratur. 1–29. (i: Handlingar rörande Sveriges historia. Serie 1) Stockholm, 1861–1916.
• McAlvay, Alex C.; DiPaola, Anna; D'Andrea, A. Catherine et al. (2022): Cereal species mixtures: an ancient practice with potential for climate resilience. A review. Agron for Sustainable Development 42, 100.