Boligmassen i Norge er beskrevet gjennom løpende oppdatert statistikk, og folke- og boligtellingene. Med få unntak har Norge hatt folke- og boligtelling hvert tiår siden 1890.
I 1967, 1973, 1981, 1988 og 1995 foretok Statistisk Sentralbyrå representative boligundersøkelser som omfattet hele landet. Utenom dette er det foretatt noen spesielle boligundersøkelser, blant annet Eilert Sundts arbeid om boligforholdene i Oslo så tidlig som i 1858.
Det er rundt 2 750 000 boliger i Norge (2024, SSB). I 2023 utgjorde eneboligene 48 prosent av boligmassen, blokkleiligheter 26 prosent, mens rekkehus, kjedehus og andre småboliger 12 posent.
Fire rom og kjøkken utgjør 21 prosent av boligmassen, mens toromsboligene utgjør 14 prosent
Eierboliger utgjør 63 prosent av boligmassen, andelsboliger 13 prosent og 24 prosent er utleieboliger.
Oppstillingen nedenfor viser utviklingen i antall boliger og botetthet målt med bosatte personer per bolig og rom fra 1950-tellingen og frem til 2001-tellingen.
Den vesentlige bedringen i botettheten henger sammen med stor boligbygging i etterkrigstiden – over 1,54 millioner boliger, det vil si 78 prosent av boligmassen, er bygget i perioden 1946–2001. Boligproduksjonen var på topp i 1970-årene, da det i gjennomsnitt ble fullført rundt 40 000 nye boliger i året. Utover i 1980-årene og frem til 1993 sank antallet til under 16 000. Det ble bygget flere boliger utover i 1990-årene, til nærmere 30 000 boliger i 2021.
Omfattende forbedring av de eldre boligene har dessuten medført en betydelig høyere boligstandard, både når det gjelder teknikk og utstyr, for de fleste mennesker i landet.
I 1960 hadde 45 prosent av boligene i Norge bad og wc. I 2024 har nærmere alle boligene disse bekvemmelighetene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.