brudekrone

Det finnes en rekke varianter av brudehodeplagg brukt i Norge. Dette er eksempler på noen av begrepene som brukes for å beskrive brudehodeplagg og brudekrone:

• Brudekrone brukes både om bruderull, åpen krone av metall, og valk trukket med rødt ulltøy og prydet med perler.
• En valk er et underlag i stoff fylt med halm, stoff, hår eller annet, som danner et underlag for brudehodeplagget.
• Lad og laderull brukes om et avstivet underlag der en kan feste sølvet.
• Brurrull eller brurerull er navnet på brudehodeplagget flere steder, som i Vang, Slidre og Hemsedal.
• Brudekrans er et rektangulært stykke stoff pyntet med kunstige blomster og bånd. Det brukes sammen med brudekrona.

Brudekrona består gjerne av flere typer materialer. Veldig ofte finner en ulltøy, gjerne i form av rødt klede, men også andre farger er brukt, for eksempel i form av en brudekrans som er en krans av tøyblomster i flere farger. Av andre tekstiler er silke mye brukt. Ofte er bånd av silke en del av krona. Skinn har også vært brukt.

Sølvet er en viktig del av brudekrona og finnes på de aller fleste kroner. På noen kroner er sølvet forgylt, mens andre kroner er en kombinasjon av sølv og messing. Sølvet kan enten være en del av konstruksjonen eller påsydd i form av løv, filigransarbeid, sølvknipling eller spenner. På en rekke brudekroner der hovedkonstruksjonen er i metall, finner vi ulike typer spir, engler og løvefigurer. Løvefigurene kan ha vært et uttrykk for lojalitet til kongehuset, selv om dette er vanskelig å fastslå sikkert.

Mange steder er brudekrona dekorert med broderier laget med glassperler og stavperler. På Voss finnes det for eksempel brudekroner der perlene danner mønster i form av åttebladroser. Slike vernetegn og symboler på brudesølvet var vanlig og hadde en funksjon ved at de beskyttet bruden mot onde makter og dermed sørget for at hun kom seg trygt frem til kirken. Det var en vanlig oppfatning at kvinner i forbindelse med overgangsriter som bryllup var ekstra sårbare og dermed hadde et særlig behov for vern. Dette er blant annet godt beskrevet i middelalderballaden Villemann og Magnhild, der Magnhild blir tatt av nøkken da hun var på vei til kirken for å gifte seg.

Det finnes også flere eksempler på dekor av brudekroner der filigransarbeid og perler er kombinert. Det er også kjent at det i nyere tid er laget brudekroner i heltre eller tæger.

Brudekrone kom i bruk blant bønder og vanlige folk i Norden i nyere tid etter påvirkning fra adel og borgerskap. Selv om brudekronene har sitt opphav i byhåndverket, har brudekroner vært produsert både hos gull- og sølvsmeder i byene og på landsbygda. Brudekronene kunne være krevende å montere på bruden, og det var derfor vanlig å leie inn brudekoner til dette viktige arbeidet.

Det er antatt at middelalderens Maria-krone og kongekronen var den direkte bakgrunnen for tradisjonen med brudekroner. På slutten av 1500-tallet begynte norske gullsmeder i Bergen å lage brudekroner på bestilling, og det økte på gjennom 1600- og 1700-tallet. Visse motiver går igjen i de fleste kroner, som Daniel i løvehulen, hanen (som vokter kyskheten hos bruden) og duen (det gamle møy-symbolet). Stilmessig kan man påvise trekk fra renessanse og rokokko.

De rikt utsmykkede og forseggjorte brudekronene i sølv var svært verdifulle, og det var derfor vanlig å leie denne brudepynten. Ofte ble brudekrona leiet ut sammen med brudekonene, som da kunne påse at monteringen skjedde korrekt. Noen brudehodeplagg var i privat eie, mens andre ble eid av kirkene.

I dag er en stor del av brudekronene i museenes eie. Brudekrona og øvrig brudepynt ble tidligere oppbevart i en egen tine, ofte sveipet i tre. I Gloppen ble denne kalt Krunebombe. I Norge holdt skikken med brudekroner seg lenger enn ute i Europa, og praksisen med bruk av brudekrone i bryllup i Norge har holdt seg lengst på landsbygda. I andre halvpart av 1800-tallet overtok myrtekransen mer og mer som brudens hodepryd.

• brud
• bryllup
• gullsmed
• draktsølv
• smykker til folkedrakt og bunad

• Hodne, Bjarne; Hodne, Ørnulf; Grambo, Ronald (1985). Der stod seg et bryllup: Ekteskapet i Norge gjennom tidene. Oslo: Cappelen.
• Stewart, Linda (1996). Bryllup i Norge: Om bondebryllup og dagens bryllupsfeiring. Oslo: Teknologisk forlag.
• Grieg, Sigurd (1961). Strandebarmkronene. Artikkel i By og bygd, Norsk Folkemuseums årbok. Oslo. Johan Grundt Tanum.
• Noss, Aagot (1991). Lad og krone. Oslo. Universitetsforlaget.