brunkull

Gjennom en langsom fossilering blir planterester, særlig torv, omdannet til naturlig kull. Omdanningen leder til brunkull når torven ligger i grunne dybder der temperaturen er lavere enn 100 °C. Brunkull finnes vanligst i bergarter avsatt i kritt-tiden eller yngre lag.

Som navnet tilsier har brunkull en brunaktig til mørkebrun farge, og fuktighetsinnholdet kan være rundt 50 prosent, av og til opptil 75 prosent. Karboninnholdet i brunkull er fra 60–70 prosent. Ubehandlet brunkull har omtrent en tredjedel av brennverdien til steinkull, det vil si cirka 8 megajoule per kilogram (MJ/kg). Ved hjelp av en tørkingsprosess kan brennverdien økes til omtrent to tredjedeler av brennverdien til steinkull, eller cirka 17 MJ/kg.

WEC har anslått verdens reserver av brunkull til å være 201 milliarder tonn (Gtonn). Forekomster av subbituminøse kullarter er ikke inkludert i dette tallet. Brunkull utgjør dermed rundt 20 prosent av verdens samlede kullreserver.

De største forekomstene ligger i Tyskland (20,2 prosent), Australia (18,5 prosent) og USA (15,0 prosent):

Årlig utvinnes brunkull i størrelsesorden 850 millioner tonn (tall for 2017). De største produsentene er Kina (22 prosent), Tyskland (20 prosent) og Russland (9 prosent). Som bidrag til verdens energiforsyning utgjør utvunnet brunkull cirka 2,5 prosent av verdens samlede uttak av primærenergi.

Den lave energitettheten og høye fuktigheten gjør brunkull lite egnet til transport over store avstander, sammenlignet med for eksempel steinkull. Markedet for utvunnet brunkull er derfor lite. Mesteparten (79 prosent) av utvunnet brunkull brukes i kullkraftverk, som fortrinnsvis etableres i nær tilknytning til selve brunkullforekomsten. Andre anvendelser av brunkull er til produksjon av en syntetisk naturgass (13 prosent) og gjødselprodukter (7 prosent ). Tradisjonelt har mye av brunkullet blitt brukt direkte til fyring, men dette er i dag redusert til rundt 1 prosent.

Kullkraftverk fyrt med brunkull avgir ulike forurensninger som tungmetaller, kvikksølv og fint støv. Brunkull inneholder også de radioaktive grunnstoffene uran, thorium og radium, men i mindre grad enn i steinkull. Flere av de forurensende partiklene slippes ut i omgivelsene til tross filtrering av avgassene.

Utslipp av svoveldioksider er betydelig, men ved hjelp av røkgassavsvovling kan utslippet reduseres med 90 prosent.

Forbrenning av karbon fører til utslipp av klimagassen CO₂. Per produsert kWh er utslippet 980–1230 gram (g), som er noe høyere enn for kullkraftverk fyrt med steinkull (750–1100 g/kWh), men betydelig høyere enn utslippet fra andre fossilfyrte varmekraftverk.

Utvinning av brunkull skjer ofte i dagbrudd som medfører store inngrep i natur og til dels bebyggelse. Dette har utløst protester fra lokalbefolkningen og miljøbevegelsen.

• kull
• steinkull
• energiressurser